Unni har en stor samling med charms og små figurer. Noe har hun fått fra venner som har vært på cruise i Karibien, noe har hun fått fra Estland og noe har hun kjøpt selv.
Foto: Koubang M Enyam

En samling fra verden

Unni Svendsrud er blind, men eier over tyve tusen sambleobjekter. Venninnen Angelika er hennes hjelper og øyne. I løpet av sitt liv har Unni hatt flere ulike samlinger, nå samler hun på små figurer.  

Utrop nr. 8/2014 (20.02.2014)
Hun samler på små charms som hun får fra vennene sine når de kommer tilbake fra utlandet.
Foto: Koubang M Enyam

– Jeg begynte å samle i ung alder. Da var jeg intressert i parfyme. Jeg har også samlet på teskjeer fra forskjellige kanter av verden, men de har jeg gitt bort, sier Unni. 

Unni Svendsrud er blind, men hun har lenge samlet på ting. Noe av det hun har mest av er charms.
Foto: Koubang M Enyam
Unni er født blind, men hun er veldig glad i ting. Nå har hun en stor samling av små figurer, eller charms, som de også kalles. Charms er små objekter man kan henge på smykker, klær og vesker. Hennes venninne Angelika hjelper med innkjøp av disse figurene, og Unni sier at hun kan finne dem overalt. 

Unni har flere objekter hun kan henge på klær, vesker og vegg. På veggen har hun hengt mange charms som hun har samlet opp over lang tid.
Foto: Koubang M Enyam
– Det er utrolig mye som finnes. Jeg har figurer fra mange land; Kina, India, Egypt, Vietnam og flere land som jeg ikke husker. 

Hun får figurer fra vennene sine når de har vært på reise, men noen av figurene har hun bestilt fra stua si. Det er alt fra figurer av dyr til gjenstander som hodeskaller, vogner og buttons (jakkemerker) med forskjellige slagord. 

– Jeg har også bestilt figurer fra nettet. Det er mye som er kjøpt her i Norge også, men hvor de kommer fra, det vet man jo ikke, sier hun. 

Kjenner etter 
Unni sier at hun liker spesielt de figurene som er godt utformet, for da kan hun føle seg fram til hva det er. 

– Det er jo gøy hvis jeg virkelig kan kjenne at det er dyr. Veldig mange er flate, og da er det ikke så lett, forklarer hun. 

Selv hun ikke kan se gjenstandene, finner hun stor glede i hobbyen. 

– Det er en kjempeinteresse, og jeg har samlet helt fra jeg var liten. Jeg var ikke mer enn 9-10 år da jeg begynte å samle på glassdyr, minnes hun. 

Venninnen Angelika fra Estland har med seg en pose med charms fra siste besøk i hjemlandet. 

– Jeg fikk være med Angelika til Estland en gang og da kjøpte jeg masse, det var kjempegøy, forteller Unni. 

Fyller et tomrom
Unni forteller om en tøff oppvekst som blind jente, og hun sier at alle de små tingene hennes hjelper å fylle et tomrom. 

– Jeg ble sendt bort fra foreldrene mine på blindeskole da jeg var syv år gammel. Det var veldig tøft, fordi foreldrene mine hadde ikke fortalt meg at de skulle reise fra meg. Det har gjort veldig mye med meg og formet meg til den jeg har blitt i dag, forteller hun. 

Hun sier at hun får glede av alle figurene sine, og at de erstatter en kjærlighet hun mangler i livet sitt. 

– De gir meg en glede og de går ikke fra meg. 

Hun har mye fritid, og samlingen gir henne noe å syssle med. 

Det er enda noen dyrefigurer som mangler i samlingen til Unni, og hun sier at det ikke er like lett å få tak i dem. 

– Det er sånne smådyr, muldvarper for eksempel, sånne ting som er litt vanskelig å få tak i. Jeg synes det er veldig moro med dyr.