Taro Vestøl Cooper er norgesmester i slampoesi. Oppveksten i USA inspirerte ham til å starte med dikt og opptredener.
Foto: Alejandro Decap
Slår han et slag for læregleden til norske elever

Raske rim og trent tunge

Norgesmester i slampoesi, Taro Vestøl Cooper, er kjapp i replikken og trives på scenen. Skolen har han derimot aldri likt, men han har alltid elsket å lære. 

Utrop nr. 9/2014 (27.02.2014)

Kampen-gutten med røtter i USA har alltid likt å skrive, men han har aldri vært et skolelys. Han jobber med slampoesi i forbindelse med den kulturelle skolesekken, som er en nasjonal satsning som skal gi elever muligheten til å gjøre seg kjent med skrevne og muntlige litterære uttrykk. I tillegg til å undervise er Cooper rapper, slampoet og instruktør i både teater og poesi.

– Jeg var ikke skoleflink, men jeg elsket å lære. Likevel endte jeg opp med å føle meg dum fordi jeg ikke passet inn i norsk skole, husker Cooper.

Det var etter at han vant norgesmesterskapet i slampoesi i 2010 at han begynte å jobbe med slam og diktskriving. Sammen med forfatter og slampoet Guro Sibeko har han turnert landet med den kulturelle skolesekken.

– Slampoesien har blitt til en fulltidsjobb, og vi har turnert i Oslo, Skedsmo, Hordaland, Nordland og reist rundt for å lære ungdom å skrive og fremføre slampoesi, forteller han.

Noen passer ikke inn
Han er sikker på at det finnes mange elever som føler at de ikke passer inn i den rammen som skolen har satt for dem. Et mål med arbeidet er å gjøre barna bevisste på at de må skrive om det som opptar dem. Det viktigste er ikke å skrive korrekt, men å uttrykke seg. For ham er ikke språk noe fast og regelbundet, men noe som forandrer seg med tiden, og derfor er det viktig for Cooper at diktskrivingen skjer på elevens egne premisser.

– Jeg vet at det er mange som er der jeg var, og det er jeg bevisst på når jeg lærer bort slam. Det skal ikke være en kjip opplevelse. Det er viktig at elevene skriver sånn som de snakker, sier han.

Han understreker at det er viktig å følge utviklingen av både språk og samfunn og at det er noe han tar opp med elevene

Kunstnerisk bakgrunn
Med pappa som jazzmusiker, ble han introdusert for musikk i tidlig alder. Moren hans var frilans tegner som jobbet med å tegne musikere, og Cooper var med på konserter og spillejobber i tjukkeste New York fra han var liten gutt.

– Hun var veldig involvert i jazzmiljøet både i Norge og i New York.

Han kom til Norge som fireåring, og han sier at tiden i USA har satt spor i han på mange måter, men rap var en inngangsport til det han driver med i dag.

– Jeg rappet mye, men bare med kompiser, på nachspiel og diverse. Så var det en venninne som tipset meg om slampoesi. Jeg syntes HBO-serien Def Jam Poetry, som både presenterte etablerte poeter og nye fjes, var kul, men visste ikke at det fantes i Norge. Samme året ble jeg norgesmester.

Komfortabel på scenen
Allerede som femåring fant Cooper sin plass på scenen og i rampelyset. Han fikk noen statistjobber i diverse tv-produksjoner og filmer, og legger ikke skjul på at utseende hans kan ha bidratt til å hjelpe han å få en plass på skjermen.

– Jeg tror det har noe med at jeg hadde en heftig afro da jeg var liten, en liten blond kid med stor afro. Folk syntes det var så søtt, smiler han.

Han ble introdusert til scenekunst allerede på barneskolen, men den scenekunsten han driver med i dag er ikke den samme som han opplevde da han gikk på skolen. Han har ikke alltid vært like opptatt av teater, som han en gang mente var for stivt, voksent og fjernt fra den virkeligheten han kjente til.

– Jeg opplevde at det ikke hadde noe med meg eller mitt liv å gjøre. Det var veldig borgerlig, veldig bourgeois, mimrer han.

Da han nådde 20-årene oppdaget Cooper Nordic Black Theatre fant han også sin interesse for scenekunst.

– Jeg kom inn på Nordic Black Xpress, hvor man får en toårig utdannelse innenfor scenekunst. Teater er hovedfaget, men man får prøve klovning, kortfilm, skriving, breakdance og mye mer.

Slam!
Cooper understreker at det ikke finnes et klart skille mellom dikt og slampoesi, men at slam er en måte å røre ved publikum på en mer dynamisk måte enn det tradisjonell diktlesing gjør. Teaterbakgrunnen hans hjelper i fremføringen av diktene fordi han vet hvordan han skal fange publikums oppmerksomhet og holde interessen deres gjennom hele fremførelsen.

– Publikum skal føle diktet ditt, ikke bare høre deg lese det. Slampoesi er skrevet for å bli fremført, det er gjerne en fysisk handling like mye som det er en litterær ting. Det er levende språk, forklarer han. Han skriver sine egne tekster, og henter inspirasjon fra livet. Musikk, samfunn, bøker, verdensproblemer og sosiale koder er ting som opptar Cooper til enhver tid.

En slam har mye tekst, og for Cooper er det viktig å øve til tekstene sitter og han kan dem utenat. Noe han alltid sier til elevene han underviser er at ingenting kommer gratis, og at man må jobbe hardt for å oppnå resultater.

– Det er litt som det er med teater, man må øve inn tekstene sine. Det er viktig å gjenta flere ganger, og så har man det til slutt. Jeg sier til kidsa at man kan ha et talent, men hvis man ikke jobber med det, så vil man aldri bli noe mer enn akkurat det, et talent.

Om Taro Vestøl Cooper (29)

Topp fem musikk: Michael Jackson, Wu tang clan, Fat Boy Slim, Progidy, Bobby McFerrin
Topp fem filmer: Requiem for a dream, Angel_A, La Haine, Down by Law, De syv samuraier
Favorittdag: Fridagen
Skjult talent: Sang
Yndlingsbok: Shantaram
En typisk snøværsdag: Låser meg inne og ser på film og sover

Om slam poesi

I engelskspråklige land er en poetry slam (slam poesi) en konkurranse der poeter leser opp dikt, oftest originale verk. Disse opptredenene får poeng av utvalgte folk i publikum. Selve opptredenen, måten å lese opp på, vektlegges sterkt. Den moderne varianten av denne typen konkurranser oppsto i USA på 1980-tallet. 

Opprinnelig lagt ut på Utrops papirutgave i 2014.