Foto: Kristian Mendoza

Angriper radikalfeminister og forsvarer pedofile

Samtale med redaktøren av Subjekt om å tale på vegne av de stemmeløse.

Utrop nr. 21/2018 (24.05.2018)

– Min trang til å snakke på vegne av minoritetene kan delvis sees i lys av at jeg er en såkalt dobbelminoritet.

Redaktør Danby Choi (24) tenker seg godt om.

– I homofile miljøer er jeg fortsatt en innvandrer, og blant innvandrere er jeg homofil. Blant de fleste nordmenn er jeg begge deler. Det har helt sikkert påvirket meg i retning av at jeg har lyst til å ta opp minoritetsperspektiver, og særlig for de som har det mye vanskeligere enn meg, sier han på spørsmål om hvordan det er å identifisere seg med flere minoritetsgrupper enn de han selv er en del av.

Fjoråret og starten av 2018 har bydd på mye for redaktøren og skaperen bak det kulturelle nettmagasinet Subjekt. Mens han sitter der, overfor Utrop på Kulturhuset, kan han se tilbake på et år ulikt alt annet han har opplevd.

– Jeg fikk nylig tilgang på Retriever (hjelpemiddel for medieovervåking, red. anm.), og er heller ikke så aktiv på Twitter. Men her ble jeg også klar over hvor mye debatt jeg noen ganger vekker, og også hvor lite populær jeg er i noen miljøer. Det er heller ikke uvanlig med rasistisk ladede kommentarer, forsikrer den unge redaktøren.

Seks ganger på NRK Dagsnytt i år. En rekke omtaler i landets største nettaviser, med angrep fra både høyre- og venstreside. Dette er noe av det 24-åringen, med oppvekst i på Oppsal i Oslo øst og Bærum i vest, kan fortelle oss om.

Som kunstanmelder i Aftenposten, tidligere spaltist i Dagbladet og aktiv samfunnsdebattant i eget tidsskrift, har dette ofte med hans kritikk av landets kunst- og kulturliv å gjøre. Choi er kjent som en uredd kritiker, enten det gjelder vernede kulturinstitusjoner som Munchmuseet, eller hans enorme trang til å ta opp tabubelagte politiske temaer som få andre tør se på.

– Det hender nok ofte at jeg tenker: “Hvorfor i huleste gidder jeg det her?”. Men når jeg føler meg bedre, liker jeg å tro at det jeg skriver, faktisk kan bety noe for flere.

Angriper radikalfeminismen
På ett år har han kritisert radikalfeministene, som han mener ofte tror at de kan tale alle kvinners sak. Men mange minoritetskvinner, transkvinner og sexarbeidere kjenner seg ikke igjen i de hvite middelklassefeministenes problemstillinger. Dette er, ifølge 24-åringen, en ikke ukjent kritikk av denne feminismen.

"Mange innenfor kvinnebevegelsen finner det tungt å tenke at kvinner som velger å selge sex, skal ha rettigheter, fordi de heller anses som streikebrytere og fiender av kvinnefellesskapet. Og transkvinner skal liksom ikke ha kjent på undertrykkelsen av å være kvinne i oppveksten", skrev han på selveste kvinnedagen

Sånt kan det bli rabalder av.

Foto: Kristian Mendoza
Men norsk-koreaneren berører dypere og mer tabubelagte temaer enn som så, noe hans forsvar av pedofile er et tydelig eksempel på. Mannen med de mange medieomtalene vil gå inn på dette temaet, men før vi går dit, ønsker vi noen betraktninger på makronivå. For hvordan ser redaktøren av magasinet Subjekt på sitt arbeid og den norske kulturen, som medlem av flere kulturer?

Meg-samfunnets negative effekt
– I filosofien betyr Subjekt "det anerkjente jeg". Som kulturtidsskrift mener vi at vår oppgave er å gi en skildring av hva det vil si å være menneske i samtiden. Dette er noe av årsaken til at vi velger å gå dypt i de kulturelle trendene som opptar oss i dagens samfunn, forklarer Choi, før han svarer på spørsmål om hvordan han ser på den norske kulturen.

Hans selvbeskrivelse, kollektivistisk individualist, handler like mye om oppveksten i Norge med koreanske foreldre som individualismens negative effekt på vårt samfunn.  

Ifølge 24-åringen stoler mennesker i mindre grad på hverandre fordi personlig egoisme og hensynsløshet får blomstre. Tanker som «Lev ut drømmen din» fører til at stadig flere føler seg berettiget til å «bare skulle» på sivilt mikroplan, er en av påstandene han kommer med i kommentaren Hvem de tror at de er.

Kollektivistisk individualist
– Denne tanken står i sterk kontrast til den koreanske kollektivismen og disiplinen. Der setter en seg ved siden av en fremmed, ytterst på benken, fordi man for lengst vet at de sittende også står i kø. Man spiser ikke i kollektivtrafikken, og snakker lavt der det er folk.

– Sånne ting er eksempler på at tankegangen om at "du ikke er bedre enn sidemannen" betyr mye for mange. Det jeg gjør, er viktigere enn det jeg vil, forklarer han på hvorfor han selv beskriver seg som kollektivist, men også individualist.

Begge kulturene har, på hver sin måte, formet han til den personen han er i dag.

– Fra mine foreldres kultur har jeg lært disiplin og respekten for hardt arbeid. Familien min mener fortsatt at jeg skal skaffe meg en ordentlig jobb. I Sør-Korea ser man på arbeid som en mulighet til å bidra. To verdier som har vært viktige i livet mitt. Dessuten er jeg opptatt av å hjelpe dem mest mulig med hverdagslige ting, som å forstå brev fra myndighetene og så videre. Jeg tror denne trangen til å forstå meg på myndighetene på vegne av foreldrene mine, sammen med den koreanske disiplinen, har gjort meg til den journalisten jeg er i dag, fortsetter Subjektredaktøren. 

Kanskje ikke så rart, tenker mange. I løpet av ett år har magasinet vokst til å bli et av de mest debattvekkende nyere kulturmedier i landet. 24-åringen har gjort dette med blant annet støtte fra stiftelsen Fritt Ord. Parallelt med dette har han jobbet målrettet med å gjøre magasinet mer selvstendig økonomisk. Disse to arbeidsoppgavene krever ofte 12-timersdager, stort sett hele uken.

– Selv om jeg skal leve av dette, er det ikke pengene som driver meg. Da hadde jeg valgt content-marketing, smiler Choi.

Får anonym støtte
Ofte kan han oppleve å bli stoppet i offentligheten av de som støtter ham fullt ut i ytringene, men også av flere som er uenig, og selv om hetsen ofte kommer fra nettroll og i visse både venstre- og høyreradikale grupper, har 24-åringen mottatt en del anonym støtte gjennom e-poster fra lesere som ser på hans arbeid som et friskt pust i den offentlige debatten.

Danby Choi er en av de få der ute som berømmer de fleste pedofile for å ikke forgripe seg på barn. Flere i denne gruppen velger også å sterilisere seg for å holde lystene tilbake, noe som er et rungende krav fra samfunnet – og altså et krav som mange ønsker å etterleve.

– Jeg synes det er viktig å anerkjenne at denne gruppen eksisterer og at de fleste i denne gruppen holder legningen for seg selv. Pedofili er ikke overgrep. Overgrep er overgrep. Det gjelder å holde hodet kaldt, som i mange andre debatter.

– Samtidig er selvmordsraten veldig stor hos pedofile, noe som er et bevis på stigmaet. Dette stigmaet må vi gjøre noe med, slik at flere kan oppsøke hjelp uten å oppleve hets fra andre, sier han om hvorfor han skrev kommentaren Til forsvar for pedofile.

Vil ha journalistikk på skolen
Men alle disse sakene, og de kommende sakene vi vil se, handler om en ting for Danby Choi: Meningsmangfold. Gjennom Subjekt angriper han ofte de som mener at folk flest må oppføre og uttale seg med politisk korrekthet.

– Derfor fokuserer jeg ekstra mye på å dykke ned i marginaliserte gruppers meninger, minoriteters meninger, og de stemmeløses meninger, for å tale for dem. De må lyttes til i offentligheten, og ikke leve i parallelle samfunn.

– Som redaktør og engasjert overfor minoritetene har det blitt viktig for meg å drive en kompromissløs kamp for ytringsfriheten og meningsmangfoldet. Jeg mener for eksempel at hele journalistutdanninga burde være pensum på grunnskolenivå, fordi vi lever i en tid der alle har blitt publisister. Ord og bilder er mektige våpen, misbruk dem ikke.