Slottet i Bran, hvor Dracula egentlig aldri bodde.
Foto: Heidi Nordby Lunde

Transylmania

Blodtørstige herskere, fantasifostre i kister, middelalderbyer, levende middag på trappa og plommebrennevin. Transylvania. What's not to love!

Utrop nr. 27/2014 (03.07.2014)

Min første tur til Transylvania var knappe 36 timer, og på det kan man vel neppe oppleve mye. Tror du, ja. Men det er før du får en kort omvisning i vakre Cluj sentrum, blir kjørt 40 minutter ut av byen til et tradisjonelt hotell hvor du skal holde kurs for 50 aktive kvinnelige politikere, hvor du plutselig oppdager at det står et hjortedyr av et slag utenfor døren din, du forsøker å slippe den fri gjennom døren, for så få beskjed om at han heter Middag og skal serveres om ikke så lenge, så lukk den døra er du snill, og deretter får middag og...palinka. Du vet. Dette satans plommebrennvinet som andre steder heter rakija, og som når hvitvinen og rødvinen er drukket opp er det eneste vi har igjen, og da har vi ikke annet valg enn å gurgle oss med Djevelens munnvann. Så da gjør vi det.

Foto: Eirik Helland Urke


For dagen etter å fortsette kurset, bli kjørt tilbake til Cluj for å overnatte på det hotellet du oppdaget at lå ved siden av byens største gravlund, men du er ikke så bekymra for det, for det som bekymrer deg mer er at du skal hentes av taxi klokken halv fem om morgenen, men akkurat nå står det en rumensk DJ nede i hotellrestauranten og spiller balkanbeat for de fire gjestene som sitter der og røyker, og ingenting er så skummelt som en rumensk DJ som spiller balkanbeat for fire røykende gjester i hotellrestauranten rett under rommet ditt.

Men så gir musikken seg og du får sovet to timer før du skal opp, og taxien kommer og turen til flyplassen går greit, og fordi du ikke har sovet mer enn to timer, så går også flyturen greit fordi du sovner og våkner ikke før du plutselig er i transfer i München og på vei hjem. Og så tror du at dett var dett, og jeg kommer aldri tilbake til Transylvania igjen.

Men joda. Plutselig skal du på kurs selv. I Sibiu. I Transylvania. Nevnte jeg at Transylvania er i Romania? Gud, som jeg plutselig elsker det landet. Men mest Transylvania.

Så da sitter jeg plutselig på flyet til Sibiu, et av verdens mest idylliske steder å bo, skal man tro Forbes. Siden det ikke er noen grunn til å tro noe annet, med mindre du er nordmann og ikke tror det egentlig går an å leve utenfor Norges grenser og likevel blir sur for at folk da faktisk forsøker å innvandre til Norge, men det er en annen debatt, så er Sibiu sentrum ganske sjarmerende. Billig øl har de også, men ikke minst må ølfabrikken ha billige t-skjorter, for etter å ha bestilt en øl hver på det lille av de to torgene, fikk en kollega og jeg en t-skjorte hver med reklame for det lokale ølet. Den ligger nå nyvasket sammen med treningstøyet, og ligger den sammen med treningstøyet så vet vel både du og jeg at sannsynligheten er ganske liten for at noen ser meg tassende rundt i en rød t-skjorte med reklame for Ursus med det første, men godt var det.

Vi får ikke gjort så mye skade i Sibiu den første kvelden da vi skal på kurs på lørdagen, men lørdag kveld er det duket for lokal mat på en tradisjonell transylvansk restaurant og det er da jeg lærer at rumenere kødder ikke når det kommer til kjøtt, for her er det svin innbakt i svin med ostefyll gratinert med ost som gjelder. Og palinka. Men tro du meg, når du får svin innbakt i svin med ostefyll gratinert med ost kan du like gjerne drikke palinka som noe annet. Dette er selvsagt etter den store tallerkenen der vi får lokale delikatesser som svinepate, kokt skinke som jo bare er en annen måte å si svin på, rent svinefett, svinepølse, tørket svor og ikke fullt så tørket svinesvor. Og en ost. Det var en ost der også.

Så vi tenker at vi kjører safe og går på den irske baren ved siden av, den irske baren der det står "live music" på skiltet utenfor, og live music viser seg å være en rumensk DJ. Jeg har allerede fortalt hvor skumle jeg synes rumenske DJer er. Men her er det ikke balkanbeat som gjelder, her går vi gjennom hele registeret fra 70-tallsdisko, via Madonna til russetekno. Og da har vi vært der ett kvarter. Det er nå engelskmannen oppdager at han har SnapChat, og snapper i grunn resten av kvelden, mens resten av gruppen i ulik grad danser rundt bordet og bestiller mer øl, mer øl og mer palinka, og alle ser ut til å ha det gøy på irsk bar. Vel, utenom han som faktisk er irsk. Man spiller visstnok ikke russetekno på irsk bar i Irland. Det bryr ikke vi andre oss så mye om, før vi plutselig ser to store dørvakter gå bort til en fyr som ypper til bråk bak oss. Tyskeren blant oss utbryter at tankekraft er så mye mer overlegent enn muskelkraft, og at han kunne slått bråkmakeren i gulvet med følgende spørsmål:

"Men hva er ditt kategoriske imperativ?"

Nørd.

Uansett. Vi danser videre i natten, mens ølet skummer og palinkaen flyter, og på et tidspunkt kommer vi på at for pokker - vi skal jo besøke Bran i morgen, Draculas hjemsted. Det er på tide å komme seg hjem, og engelskmannen, iren og jeg - nei, dette er ikke begynnelsen på en vits - tusler fornøyde gjennom gamlebyen i Sibiu, på vei til hotellet - men der, der åpenbarer det seg et lite helvete på jord, med lyskastere, rød løper, balkanbeat og store, skinnende biler utenfor. Å joda, du gjettet det nok. Nightcap.

Vi glir ikke inn i vrimmelen av "the beautiful people", vi sklir inn, som på bananskall, lettere forfjamset da vi plutselig ser to damer i bikinier som danser på små scener ved siden av DJen. Og hva har jeg sagt om rumenske DJer?

Vi drikker storøyd vår øl før vi går, og får dagen etter vite at vi har vært på den feteste klubben i Sibius. Det var den irske baren.

Transylvania. Høye fjell, og vakre landskap. Middelalderbyer med heftig uteliv. God mat, dårlig mat, godt øl, palinka. Det skal sies at det er menneskene du møter som gjør turen, og her var jeg med en internasjonal gruppe, men møtte også fabelaktige lokale. Og enda har jeg ikke fortalt om Bran, Brasov og Bucuresti. Øst-Europeisk service på togstasjonen, kjeltringer av noen taxisjåfører og Ceaușescu's vanvittige palass. Om de blodtørstige herskerne og fantasifostre i kister.

Kanskje neste gang. Hvis du er grei.

Heidi Nordby Lunde er stortingsrepresentant (H), blogger og samfunnsdebattant. Innlegget her, gjengitt i sin helhet med hennes tillatelse, er hentet fra sitt blogg "Vampus Verden".