Er det virkelig så vanskelig?

Regjeringen benyttet ikke anledningen til å utnevne statsråder med innvandrerbakgrunn
Foto : Ram Gupta
Den nye regjeringen har ingen statsråder med innvandrerbakgrunn. Dette er uheldig.

Direkte oppsiktsvekkende er det at blant de øvrige politisk oppnevnte stillingene, statssekretærene og de politiske rådgiverne, er det ikke mer enn kanskje tre personer med innvandrerbakgrunn. Ingen utenfor Europa.

Vi snakker om nesten 100 stillinger ialt.

Er det virkelig så vanskelig å finne flere kvalifiserte personer med innvandrerbakgrunn til alle disse stillingene?

Mangfold er også etnisitet.

Vi har forståelse for at det kan være utfordrende å finne egnede kandidater til statsrådpostene. Men til de øvrige stillingene bør det være mange nok å ta av i partiene. Organisasjoner og offentlige institusjoner er også utmerkede steder å lete.

Vi skal ikke tenke høyt om årsakene til at regjeringen ikke har anstrengt seg for å få inn flere med innvandrerbakgrunn.

Først og fremst er dette en utfordring for representativitet. Tross alt har nærmere 20 prosent av befolkningen innvandrerbakgrunn.

Å inkludere politikere med innvandrerbakgrunn i de høyeste nivåene av styre og stell, er dessuten en god måte å bygge opp rollemodeller og fremme rekruttering av innvandrere til politisk arbeid. I denne omgangen har regjeringen latt anledningen gå fra seg. Synd for integreringsarbeidet, men nye muligheter kan komme.

Her gjelder det å ikke henge seg opp i hudfarge som mangfoldsalibi. Innvandrere kommer i alle farger. Det er den flerkulturelle erfaringen og kunnskapen det handler om, og som det er bruk for i landets ledelse.

Vi minner om at mangfold er mer enn kjønn. Mangfold er også etnisitet.