Barnebursdager kan være en fin integreringsarena, men byr også på utfordringer, mener innsenderen. Illustrasjonsfoto.

Barnebursdager er utfordrende, men givende!

Da min datter krevde "full pakke" med bursdagfeiring, havnet familien i en ukjent situasjon med mange ubesvarte spørsmål og bekymringer, skriver Ubah Aden i dette innlegget. 

Utrop nr. 36/2014 (25.09.2014)

Barnebursdager, et evig aktuelt temaDet å bo i et annet land enn det man er født og oppvokst i og samtidig oppdra barn i det nye landet, kan være både utfordrende og lærerikt. En læringsprosess som aldri tar slutt. Og hvordan læringskurven blir, avhenger av den enkelte forelders opplevelse av de nye omgivelsene samt viljen til å være åpen.

Jeg har vært heldig å få være med foreldrerepresentant i Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG). Det har gitt meg mulighet til å reise rundt, holde foredrag og treffe foreldre og lærere som har hatt ulike meninger om hvordan barnebursdager skal gjennomføres.

De fleste jeg har møtt har vært opptatt av barnets beste men visste lite om hverandres kultur og forventning til feiringer. Det fikk meg til å tenke tilbake på den tiden jeg også ble konfrontert med det ukjent, nemlig barnebursdagsfeiringer.

Jeg vokste opp i en kultur hvor barnas bursdagsfeiringer kun var assosiert med Id-feiringene to ganger i året. Det var jo andre feiringer, som nasjonaldagen eller kvinnedagen, med Id-feiringene var ekstra stas for barn og unge. Det var barnas bursdag.Da jeg kom til Norge i ung alder, trodde jeg denne tradisjonen var lett å videreføre selv når jeg får barn. Jeg husker fortsatt de unødige og heftige diskusjonene jeg hadde med venner og slektninger da jeg ble invitert til deres bursdager. Min manglende forståelse og sympati den gangen skyldtes nok at jeg ikke var forelder og kunne ikke se situasjonen fra et foreldreståsted.

Men så ble jeg mor, og alt forandret seg i gradvis. Først myknet vi regelen fra ikke å ha noen bursdagsfeiring i det hele tatt til å ha bursdagsfeiring i barnehagen og en liten feiring hjemme. Vi trodde det var en god løsning. Men det varte ikke lenge.

”Full pakke”
Barn vokser og blir klokere og mer observante. Det holdt ikke med barnehagefeiring og å gå i venners bursdager med gaver uten at det ble noen markering på barnets egen dag. Min skjønne datter ville ha ”full pakke” med bursdagsfeiring hun, som alle de andre barna.

Og plutselig havnet vi i en ukjent situasjon med mange ubesvarte spørsmål og bekymringer. Vi visste lite om hvordan man arrangerer slike feiringer; hvilke invitasjonskort det brukes, hvem inviteres, hva lages, hva blir underholdningen osv. Det virket som en umulig oppgave. Og fristelsen til å tviholde på det kjent var veldig stor. Men trivselen og vår datters sosiale utvikling veide tyngre enn alt dette. Vi lot det stå til.

Heldigvis hadde vi venner som forklarte og ufarliggjort hele prosessen. Plutselig ble det ukjent ikke ukjent lenger. For en lettelse det var når du vet hva som må gjøres og ikke er redd for å spørre! Vi trengte ikke lenger å spørre eller bekymre oss over maten som serveres; om den er spiselig for mitt barn eller ikke. I mine barns krets var det en selvfølge å ivareta ulike matbehov.

Uvurderlig nettverk
Det var heller ikke merkelig å spørre. Noen ganger er det lurt å være på tilbudssiden. Ikke alle foreldre har råd til ulike mattyper eller er klar over å si i fra om evt. barnet vil ta med seg maten sin. Det viktigste er ikke hva som spises men den tiden barna tilbringer sammen og har gode opplevelser. Det kalles sosialisering.

Den uskrevne kulturkoden læres dessverre ikke ved skolebenken eller på NAV-kurs. Disse kodene knekkes gjennom sosialisering og nettverk. At barn er med i ulike fora som idrett, kor, AKS, barnebursdager, vennebesøk osv. gjør at de utvikler sin sosiale kompetanse og foreldrene sitter igjen med et uunnværlig nettverk som også kan bidra til oppdragelsen.

Jeg håper og tror at foreldrene ønsker det beste for barnet sitt. Men noen ganger kan det oppstå misforståelser og ulike forventninger. Den beste måten å løse disse er å snakke sammen. I Norge har vi en god integreringspolitikk som setter rammer rundt individets tilpasning i samfunnet. Men hvis vi alle hadde det i tankene å være mer inkluderende, ville det ha gjort terskelen til det ukjent lavere. Det må ikke bare være opp til politikerne å skape et inkluderende samfunn. Her kan den enkelte bidra,
tenker jeg.

Foreldre betyr mye
Og hvis alle bestreber seg på å snakke med personer en ikke har møtt før, for eksempel etter foreldremøter, kamper eller dugnader, blir det lettere neste gang. Og etter litt forsiktig prating er dere ikke lenger fremmede for hverandre. Og plutselig har du fått et nettverk som kan være verdifullt for deg og dine. Når foreldrene kjenner hverandre kan de også bidra til å hindre mobbing. Det at voksne bryr seg om hvordan egne og andres barn har det på skolen og hjemme, er viktig for trivsel og samhold mellom barna. Når trivselen er høy og mobbingen lav, øker også barnas læring på skolen. Det betyr igjen bedre skoleresultater.

Dette har FUG skrevet mye om og vi gjentar stadig det samme viktige budskapet: Foreldrene gjør en forskjell i barnas skolehverdag. Det er viktig at du bryr deg, følger med og oppmuntrer barna til skolearbeidet – og til å få seg venner. Barnebursdager kan være en viktig arena og en god start. 


Også publisert i Dagsavisen Nye Meninger, 23.09.14. Publisert i Utrop med forfatterens tillatelse. 

Lenke til illustrasjonsbildet.