Mange moskeer videreformidler radikale tanker, mener innsenderen.
Foto: Flickr Creative Commons

Hør på Krekar, han er ærlig

Jeg, som er innvandrer uten religiøs tro, får stadig mer press fra både radikale muslimer, rasister og fascister som fordømmer mine valg, skriver Sophie Essmat i dette innlegget. 

Utrop nr. 11/2015 (12.03.2015)

Sophie Essmat
Foto: Privat
Mulla Krekar var ærlig da han ble intervjuet av NRK. Han prøvde ikke å legge en fredelig maske over islams ansikt, som andre muslimer gjør. Jeg ble ikke sjokkert over meningene hans. For det første står alt han sa i Koranen, og for det andre har jeg, som er vokst opp i et islamistisk samfunn, hørt de samme setningene om og om igjen, hver dag, fra mullaher som ropte fra høyttalerne i moskeene.

Men selv om ærligheten hans er beundringsverdig, er han og hans ideologi ekstremt farlige. Islam er uforenlig med demokrati, liberalisme og menneskerettigheter. Sharialovene er en samling av menneskeskapte lover, og menneskeskapte myndigheter gir dem hellighet. Ideen om å innføre sharialovene er patriarkalsk.

Historisk sett har ikke sharialovene noen forbindelse til profetens liv og hans tid. Sharia er et politisk-sosialt fenomen og et teoretisk apparat for å legitimere en autoritet som avler vold, produserer ufred og forsvarer terror.

Håndhevere av sharia forsvarer sin voldsbruk med en falsk maske av hellighet. De er de største fiendene av tro og moral.

Mer omfattende enn terrorisme
Den største fornærmelsen mot profeten er å brenne mennesker levende i hans navn, å gjøre kvinner og barn til slaver, å lage massegraver i hans navn. Hvis muslimer som er opprørt av et karikaturbilde, visste betydningen av en fornærmelse, var ikke Midtøsten et blodbad. Glem kunnskap om og kritikk av islam, det muslimer trenger, er sunne og fornuftige tanker om grunnleggende begreper. Fra religiøse stemmer hører vi som oftest bare en autoritær stemme som snakker om undertrykkelse.

Selv om det er sant at få muslimer begår terror og et mindretall av dem er voldelige, er det ikke det som teller. Problemet er ikke antallet terroristiske muslimer. Det grunnleggende problemet er den organiserte og mektige islam. Når mullah Krekar og andre muslimske ledere i ord og praksis støtter drapsmenn i Paris eller Danmark, bør vi bli redde på grunn av ideologien, heller enn på grunn av antall terrororganisasjoner. Disse lederne er et mindretall som har alt – bortsett fra sunn fornuft og tro på frihet, rettferdighet og menneskerettigheter. Mindretallet bør ikke undervurderes. Hvis majoriteten tolererer disse minoritetene og ikke gir dem motstand, har ikke majoriteten kjent sitt ansvar.

Støtte til ekstremister
Det sies alltid at alle muslimer er ikke terrorister. Selvfølgelig er de ikke det, men det er ikke nok å si det. Problemet er at muslimer ikke tør å kritisere sharia og Koranen. Alt hellig har et potensial for å produsere eller forsvare vold. Når religionen islam får makt, er den farlig. Individer begår kriminalitet enkeltvis, mens organisasjoner, institusjoner, stormakter og regjeringer begår organisert kriminalitet.

Historisk sett har religioner fått makt gjennom å organisere seg. Moskeer har stort potensiale for å være et sted hvor det spres radikale tanker. Fra min synsvinkel har moskeer i seg selv dette potensialet. Ett av de stedene som har potensial for å organisere en ekstremistisk form for islam, er Islamic Cultural Center (ICC). Dit dro Erna Solberg for å finne ut hvordan det er å være ung muslim i Norge i dag, og for å arbeide for å hindre radikalisering. I motsetning til mullah Krekar, er Erna Solberg uærlig. Hun later som regjeringen har kontroll over ekstremistgrupper og organisasjoner, men samtidig gir hun dem støtte.

Jeg vil gjerne si til Erna Solberg: det er ikke nødvendig at du og din regjering besøker og har dialog med muslimer i moskeer. Det unge muslimer og innvandrere generelt trenger, er støtte for å bli inkludert og integrert i samfunnet. De trenger en jobb for å kunne gjøre sin plikt og kreve sin rett. Har du vært i dialog med de unge innvandrere som til tross for høy utdannelse sliter med å finne jobb? Innvandrere og utlendinger trenger ikke at du synes synd på dem, de trenger et program for inkludering. De trenger sterkere organisasjoner mot diskriminering og rasisme. De trenger jobb og likeverdighet. Folk blir diskriminert i arbeidsstedene, på private og offentlige steder på grunn av deres bakgrunn, hudfarge osv… Hva har regjeringen gjort konkret for å løse disse problemene?

Økt press
Det norske samfunnet risikerer å bli overtatt av ekstremisme, rasisme og fascisme. Det deres forfedre har kjempet for, vil på noen få generasjoner legges i grus. Ekstremistiske muslimer og rasister gir næring til hverandre.

Jeg, som er innvandrer uten religiøs tro, får stadig mer press fra både radikale muslimer, rasister og fascister som fordømmer mine valg. Jeg forlot landet mitt på grunn av den grusomme religiøse regjeringen. Nå er jeg enda mer bekymret mine barns fremtid.

Innlegget er også publisert på Klassekampens debattsider.