Det er lett å si at det går greit – også når det ikke gjør det. Men hva skjer når vi har gjort vår egen smerte så liten at vi til slutt slutter å tro på den selv?
I 36 år hadde jeg aldri vært i et forhold eller kjent meg ordentlig forelsket. Etter hvert begynte jeg å tro at kjærligheten kanskje ikke var ment for meg. Så møtte jeg en person som vekket noe jeg ikke visste at jeg hadde.
Min kveld på London ga flashbacks til en annen tid. Det gjorde vondt å se andre ringe til familiene sine for å fortelle at de var trygge, skriver Hozayfa Alabrash i dette innlegget.
«Mens jeg så gjennom vinduet, tenkte jeg på hvorfor man tvinges til å forlate hjemlandet sitt uten grunn, og hvor vanskelig det er å flykte og la familien sin og alle minnene sine bli igjen.» (Hozayfa Alabrash, 22 år)