Farhan Shah

Det er en påfallende ironi at en selvstendig forskningsinstitusjon som vier seg til en av historiens mørkeste kapitler, synes å mangle faglig troverdighet.

Ønsket om å flytte til foreldrenes hjemland eller til mer pluralistiske og kosmopolitiske samfunn i Gulfen, forstås som et forsøk på psykologisk restitusjon, og kan være fantasier om å leve på et vis hvor man ikke alltid må forklare eller dempe seg selv for å bli tålt og anerkjent.

Forsker Olav Elgvin skriver interessant om menneskets unike evne til unnlatelse. Til hvordan vi, ofte tilsynelatende umerkelig, holder informasjon og opplysninger som vekker et...

Når vi utraderer barnas frihet til å være et menneske; rastløst, kreativt, uforutsigbart og grenseoverskridende, og i stedet former det til en funksjonell og lydig borger tuftet på bedriftsøkonomiske prinsipper, ja, så risikerer vi ikke kun å legge til rette for mistrivsel, vi uthuler også selve muligheten for et samfunn tuftet på empati, frihet og pluralitet.

Israels brutalitet mot det palestinske folket har utviklet seg til et fullblods folkemord, hvor liv systematisk utslettes, infrastruktur jevnes med jorden, og en hel befolkning fratas sine grunnleggende rettigheter i kraft av sin menneskelighet.

Ved inngangen til det nye året hjemsøkes vi av visjoner som ikke bare er dystre, men direkte marerittaktige. Blant dem står folkemordet i Palestina som et brennende sår på verdenssamvittigheten.

I møte med menneskets dødsønsker og vår selvdestruktive evne, er det klokt å ta avstand fra å trekke hurtige slutninger.

Er Islam i seg selv humanistisk, eller kan Islams normative kilder, især Koranen, fortolkes på et humanistisk vis, i tråd med menneskets frihet og verdighet?

De som skal hjelpe suicidale må utvikle kulturell sensitivitet – for å unngå å påføre feilplassert skyld, skam og ansvar, skriver Farhan Shah i dette innlegget.

Hvis målet vårt er å forstå radikaliserte mennesker, må vi anstrenge oss mentalt og prøve å se verden fra deres ståsted, skriver Farhan Shah i dette innlegget.