Mangfoldige meninger

"Kalkulatormannen" Jon Hustad har et så negativt grunnsyn at det gjør ham ute av stand til å regne riktig.

I samarbeidsavtalen mellom Frp, Høyre, V og KrF  har det lille «utlendingsfeltet» fått like mye plass – fire sider – som resten av politkkområdene som finans, økonomi, helse, samferdsel, kultur, utdanning osv til sammen. Hvorfor?

Politikere og presse har kjørt seg fast i et spor der tiltakende negativ retorikk overfor innvandrere presenteres som «ubehagelige sannheter». Men problemet er ikke innvandring, men sosioøkonomisk ulikhet. 

Langt flere mennesker ønsker seg et liv i Europa enn det kontinentet kan ta i mot. Men å gjøre det kriminelt å hjelpe flyktninger er et eksempel på at byråkratiske tiltak for å løse "praktiske" problemer av og til kan føre til ren og skjær umenneskelighet. 

Venstres leder Trine Skei Grande formidler et nokså misvisende budskap i landets lokalaviser. I et leserinnlegg med overskriften «Seier for asylbarna» vil hun ha oss til å tro at sentrumspartiene har fått på plass en form for amnesti for de lengeværende asylbarna. Hadde det bare vært sant.  

Kristendommen har en spesiell plass i norsk historie og samfunnsliv. Men å gi den en spesiell plass i religionsfaget er likevel uklokt. 

Storbritannia er mer enn brus og potetgull. 

Norsk asylpolitikk utgjør i realiteten et brokete bilde av stor humanitet, umenneskelig hardhet og rene og skjære tilfeldigheter.

Konspirasjonsteorier er blitt mer utbredt de siste årene. Det viser den nye boka til journalist John Færseth. 

Hvordan kommer valgresultatet og regjeringsdannelsen til å påvirke innvandringspolitikken og politikken overfor folk med minoritetsbakgrunn med Frp i regjering? spør Majoran Vivekananthan.