Hjelp jeg blir tvangsgiftet?

0Shares

Om lag 200 mennesker hadde funnet veien til Parkteateret på Grunnerløkka i Oslo.

Det hele startet med resitering fra Koranen som ble oversatt til norsk. Lederen for PAF (Pakistansk Akademiker Forening), Mushtaq Ahmed holdt en innledende tale. PAF har eksistert siden 1986 og ble grunnlagt av pakistanere med akademisk bakgrunn. Målet deres var og er å bygge bro mellom innvandrere og det norske samfunnet. Foreningen gjennomfører aktiviteter som seminarer, debatter og støtteundervisning for elever.


Stykket om tvangsekteskap følger debatten som pågår i media. 15 medlemmer av ungdomsforeningen til PAF står bak oppsetningen etter eget initiativ, men med full støtte fra foreldrene. Målet deres er å øke motivasjonen og interessen for tema gjennom rollespill.


Styret i PAF har flere profilerte medlemmer, blant annet Khalid Said. Han delte noen tanker med publikum om ekteskap. Said var inne på definisjoner av ekteskap og ulike tradisjoner knyttet til dette verden over. Han var også inne på at man ikke bør undergrave foreldrenes rolle som veiledere til ekteskapet. Samtidig definerte han tvangsekteskap, og tok klart avstand fra dette som en praksis i Islam.


Etter Saids tale kunne rollespillet begynne. Vi møter en jente med pakistansk bakgrunn, Sara. Etter en opprivende telefonsamtale på jobben, viser Sara tegn til at hun er lei seg. Hun prøver å roe ned en gutt ved navn Ali. Kollegaene hennes trekker den konklusjonen at hun er i ferd med å bli tvangsgiftet. De kontakter krisesenteret og får hjelp til å vise Sara at hun kan løsrive seg fra gamle tradisjoner. Sara på sin side forstår ikke helt hvorfor de ønsker å hjelpe henne. Gjennom et radioprogram på scenen får vi også høre folk på gata si sin mening om tvangsekteskap og det er ymse meninger ute og går.

Sara innrømmer imidlertid at noe plager henne og dermed blir mistankene til kollegaene styrket. Spenningen stiger når Sara inviterer kollegaene hjem til seg for å feire en liten begivenhet. Hjemme hos Sara møter vi også hennes mor og yngre søster som venter på noen. Anledningen er hjemkomsten til Ali som har blitt hjerteoperert to ganger. Det hele koker ned til at de tror Sara skal gifte seg med Ali, som viser seg å være broren hennes. Altså forviklinger fra ende til annen.

Moralen i stykket er at jenter med pakistansk bakgrunn lever normale liv og har utfordringer som alle andre. De engasjerer seg sterkt når nære familiemedlemmer blir utsatt for problemer og det viser Sara i form av bekymringer.


Dramainstruktør Kjetil Helle har øvd med ungdommene i en måned. De 9 på scenen, hvorav to norske skuespillere klarte seg bra til tross for ingen skuespillererfaring. PAF og ungdommene skal ha ros for at de tok opp tema tvangsekteskap i form av rollespill. Selve fremføringen av stykket kunne vært noe mer bearbeidet, med kortere scener og flere punchlines. Kulissene var imidlertid enkle og illustrative.


Målgruppen for teaterstykket var ikke bare de med pakistansk bakgrunn, men også etniske nordmenn. Det var en god del av dem tilstede, blant andre Justisminister Odd Einar Dørum. Han holdt en avsluttende tale etter teaterstykke hvor han henviste til PSS (Pakistansk Student Samfunn)og deres motivasjonsseminarer. Dørum har vært på seminarene en rekke ganger og satte pris på at humor blir brukt i samfunnsdebatten, nærmere bestemt i form av Gadi Gadi TV-sketsjene.

Det er ingen tvil om at tvangsekteskap og arrangerte ekteskap er et sårbart tema. Vi håper at flere vil angripe dette tema md nye vinklinger og metoder slik at debatten blir mye mer nyansert. Det er alltid rom for humor og satire i samfunnsdebatten.