Rundt 4 000 bibliotekarer fra 140 land møttes i Oslo på årskongressen til Den internasjonale bibliotekforeningen (IFLA). Bibliotekarer er en internasjonalt orientert yrkesgruppe som jevnlig har møtt kollegaene sine på store satellittmøter allerede siden 1988. I Oslo diskuterte de temaer som ytringsfrihet, menneskerettigheter, informasjonsbehandling og hvor viktig gratis tilgang til kunnskap er.
Utlån av bøker er altså bare en liten del av bibliotekarenes arbeidsfelt. En grunnleggende oppgave er bevaring av kunnskap og dokumenter. UNESCO har lansert programmet “Memory of the World”. Det retter seg mot dokumenter som gjenspeiler verdens kulturelle og språklige mangfold. På listen står både Henrik Ibsens verker, papirer og fotografier som rekonstruerer slavehandelens historie i Latin Amerika eller tidlig arabisk litteratur i Mali.
Afrikas ukjente skriftkultur
– Det fins mange fordommer om slavehandelen. Derfor er det viktig å dokumentere dens historie, sa Celia Zaher fra UNESCOs Slave Trade Project og Brasils nasjonalbibliotek. En lignende agenda har Alida Boye fra Senter for utvikling og miljø i Oslo. Hun jobber i Timbuktu Libraries Project. Timbuktu i Mali var et kjent møtested og senter for islamske studier fra det 14. århundret.
– Prosjektet kommer til å revolusjonere vårt bilde av Afrika, sa hun.
Forskere i de siste årene har oppdaget en del viktige manuskript i Timbuktu-området som for forskere er revolusjonerende, forteller hun til Utrop. De handler for eksempel om familiebakgrunnen til en av Timbuktu’s store forfattere.
– Folk flest syns at Afrika er et kontinent av sang og dans uten en litterær tradisjon og ingen skriftlige primærkilder til Afrikas historie. Det stemmer altså absolutt ikke, sier hun.
– Forskerne som har jobbet med Afrika har lenge visst om mye av Afrikas skriftlige materialet, men det er bare i de siste årene at denne kunnskapen har vunnet innpass blant annet skolebøker. Dette har vært i media verden rundt, men ikke i Norge, legger hun til.
Digitalisering er et trylleord. Bibliotekarer snakker ivrig om nye muligheter for å gi verden tilgang til disse historiske dokumentene på CD-rom og på nettsider.
Ole Henrik Magga, professor i samisk lingvistikk og tidligere president av Sametinget, ønsker seg mer av slike initiativ som tar vare på og viser fram kulturelt mangfold:
– Biblioteker er vel og bra, men det kommer an på hva slags bøker og kunnskap som blir formidlet, sa han til forsamlingen.
Flerkulturelle tjenester for nordmenn
Det er ikke bare urfolkenes kunnskapstradisjoner som mangler i bokhyllene. Også litteratur fra innvandrernes hjemland har lenge vært underrepresentert. Det til tross for at innvandrere er langt mer ivrige lesehester enn nordmenn flest. Også utenfor Oslo er de mest leste aviser ikke Dagbladet eller VG, men aviser på urdu og vietnamesisk, forteller Anne Kristin Undlien, bibliotekssjef i Kristiansand, til Utrop.
Likevel har bevilgningene for flerspråklige bibliotektjenester i Norge stagnert i mange år:
– Vi overlever så vidt, men mangler salt til egget, sier Kirsten Leth Nielsen fra Deichmanske flerspråklige bibliotek i Oslo. Hun ble valgt som ny leder i IFLAs underseksjon for flerkulturelle bibliotektjenester som på konferansen har feiret 25 års jubileum.
– Men det er viktig at de flerkulturelle tjenestene ikke bare blir rettet mot innvandrere og flyktninger, men like mye til nordmenn, sier hun. Flere og flere nordmenn lever nemlig i en transnasjonal og flerspråklig virkelighet.
– Det satses altfor mye på norsk språk og litteratur. Derfor stiftet vi i fjor høst Spesialgruppe for flerkulturelle bibliotektjenester, sier lederen Anne Berit Helland fra Bergen offentlige bibliotek.
Liten forståelse får Oslo kulturbyråd Anette Wiig Bryn (FrP) i disse kretser. Hun ønsker å fjerne internasjonale aviser og tidsskrifter fra bibliotekene. Bibliotekarene stiller seg heller bak Robert Vaagans krav om å legge til en egen paragraf om flerkulturelle tjenester i bibliotekloven som de har i Danmark og Sverige. Han er førsteamanuensis i bibliotek- og informasjonsvitenskap ved Høgskolen i Oslo og holder på å skrive en utredning om flerkulturelle bibliotektjenester. Den skal overleveres Kulturdepartementet 1. september.
– Er en ny paragraf ikke bare et symbol uten praktisk betydning?
– Symboler er viktige i politikken. Det er mye som må bli bedre. Et eksempel er tjenester for blinde innvandrere. Er det greit at vi må låne materiell fra Sverige når en blind somalier møter opp på lyd- og blindeskriftbiblioteket?
