Lover bedre integrering

Mange arbeidsgivere lar være å innkalle godt kvalifiserte jobbsøkere til intervju fordi de har et fremmed navn. Det lover den nye regjeringen å gjøre noe med.

I Soria Moria-erklæringen, som beskriver hvilken politikk de rød-grønne partiene forplikter seg til å føre fra regjeringskontorene de kommende fire årene, står det at dagens ordning med at minst én kvalifisert søker med innvandrerbakgrunn skal innkalles til intervju på utlyste stillinger i statsforvaltningen, skal utvides til å gjelde alle virksomheter som er eid av staten.

Superdepartement
Målet er å øke andelen ansatte med innvandrerbakgrunn i statlig virksomhet.
På denne måten ønsker staten å gå foran med et godt eksempel, for å komme fordommer og gammeldagse holdninger mot innvandrere blant arbeidsgivere innenfor offentlig og privat sektor, til livs.
– Vi vil også ta initiativ til å finne løsninger i samarbeid mellom offentlige og private aktører, for å sikre inkludering av folk med innvandrerbakgrunn i arbeidsmarkedet. Aktuelle tiltak kan være ulike former for hospitering, fadderordninger og utplasseringer. Vi vil også satse på arbeidsmarkedstiltak, sier statssekretær i Arbeids- og sosialdepartementet, Libe Rieber-Mohn.
Hennes oppgave i det store og omfattende departementet, som også har fått tillagt ansvaret for asyl, flyktning, innvandrings- og integreringspolitikken, går i sin helhet ut på å konsentrere seg om sistnevnte saksområder.

Etnisk norsk
– Hvordan føles det å ha blitt statssekretær for innvandrings- og integreringssaker uten å ha en flerkulturell bakgrunn?
Hun nøler lenge. Det virker som spørsmålet kommer overraskende.
– Ehh… Isnnvandrings- og integreringspolitikk har ikke bare med innvandrere å gjøre. Det er noe som angår hele det norske samfunnet og hele befolkningen. Jeg føler meg komfortabel med å ha blitt utnevnt. Men det er viktig å ha en utstrakt hånd til innvandrermiljøer med kompetanse, slik at vi får med oss dem i det videre arbeidet, svarer den etnisk norske statssekretæren.

Gratis barnehage
Av Soria Moria-erklæringen fremgår det også at regjeringen vil gi tilbud om gratis kjernetid i barnehagen for alle 4- og 5 åringer i områder med høy andel av minoritetsspråklige barn. Asylsøkere skal igjen få tilbud om norskundervisning mens søknadene deres blir behandlet, og personer som får familiegjenforening på humanitært grunnlag, skal gjennom introduksjonsprogrammet. Den nye regjeringen vil også gjøre det enklere å få godkjent utdannelse tatt i andre land. Og tilskuddet til frivillige organisasjoner som arbeider med inkludering skal økes.
– Jeg tror vi vil oppleve at denne regjeringen vil føre en langt mer aktiv integreringspolitikk enn den forrige regjeringen, sier Rieber-Mohn.

Like utfordringer
Kvinnen som forhåpentligvis kommer til å hviske statsråd Bjarne Håkon Hanssen gode og kloke integreringsråd i øret, sier hun vil lytte til innvandrere og deres organisasjoner, og at hun er opptatt av dialog.
Libe Rieber-Mohn har tidligere jobbet som politisk rådgiver for Arbeiderpartiets stortingsgruppe, med ansvar for innvandring og integrering. Hun har også to perioder som bystyrerepresentant for Oslo Ap bak seg. Av utenompolitisk yrkeserfaring har hun blant annet vært seksjonsleder i oppvekst- og fritidsavdelingen i Gamle Oslo, som tidligere var den bydelen i hovedstaden med flest flerkulturelle innbyggere.
– Hva lærte du av den jobben?
– At utfordringene for barn og ungdom med minoritetsbakgrunn er akkurat de samme som for barn og ungdom med etnisk norsk bakgrunn. Ungdommer med minoritetsbakgrunn begår ikke kriminelle handlinger av andre årsaker enn etnisk norske ungdommer.

Statsbudsjettet
– Hva er det første du som statssekretær for innvandrings- og integreringsspørsmål vil gripe fatt i?
– Utfordringer rundt det som har med integrering å gjøre. Vi ønsker å få på plass noe av det som gjelder språk, utdanning og arbeid i det kommende statsbudsjettet, men hvor langt vi kommer er det for tidlig å si noe om, sier Rieber-Mohn.

UNDERSAK
Glemt i regjeringskabalen

Etter massiv kritikk utnevnte regjeringen til slutt en statssekretær med innvandrerbakgrunn. Blant de 80 første som raskt ble utnevnt til stillinger i regjeringsapparatet, fantes derimot ikke én med flerkulturell bakgrunn.

Av Kjetil Hegna

Krishna Chudasama (44) er opprinnelig inder fra Tanzania, og kom til Norge som flyktning i 1988. Hun er utdannet sosionom med erfaring fra mange år i sosialtjenesten. Nå har Chudasama blitt statssekretær for Karita Bekkemellem i Likestillings- og forbrukerdepartementet.
– Det var ingen bevisst handling at vi ikke fikk med noen med flerkulturell bakgrunn blant de 80 første, sier statssekretær Lars Erik Flatø (Ap) ved Statsministerens kontor. Han mener politikk er viktigere enn personer.
– Det er hva slags politikk som blir ført som er avgjørende, også for de med innvandrerbakgrunn.

Naturlig plass
– Siden innvandrerbefolkningen utgjør 8 prosent av Norges befolkning, finner jeg det naturlig at også de blir representert i regjeringsapparatet, sier statssekretær Libe Rieber-Mohn (Ap) i Arbeids- og sosialdepartementet.
– Er det ikke fare for at vedkommende føler seg tilsidesatt og bare kommer med fordi regjeringen har fått massiv kritikk for ikke å ha funnet plass til noen tidligere i prosessen?
– Regjeringsutnevnelser tar tid. Jeg kan ikke tenke meg at de som utnevnes underveis opplever det som diskreditering, mener Rieber-Mohn.

På flyttefot
Under regjeringsforhandlingene på Soria Moria besluttet de tre partilederne å flytte innvandrings- og integreringsområdet fra Kommunal- og regionaldepartementet og over til Arbeids- og sosialdepartementet. Dermed har Bjarne Håkon Hanssen blitt sjef for et kjempestort departement.
Statssekretær Flatø ved Statsministerens kontor begrunner endringen slik:
– Nordmenn med innvandrerbakgrunn er overrepresentert på arbeidsledighetsstatistikken og har generelt sett dårligere inntekt enn andre. Jeg tror det er viktig at dette ses i sammenheng med hverandre. Ett av de sentrale målene til denne regjeringen er å få ned arbeidsledigheten. Og Bjarne Håkon Hanssen har verktøy i kassa si for å få det til.
– Hvordan da?
– Siden han har kontroll med både arbeids, sosial- og trygdepolitikken, sitter han med verktøyet som skal til for å kunne forbedre hverdagen til flerkulturelle.

Egen
innvandringsminister
– Hvorfor ble det ikke utnevnt en egen innvandrings- og integreringsminister?
– Jeg tror løsningen denne regjeringen har kommet frem til, med én minister som får mulighet til å se ulike saksområder i sammenheng med hverandre og som har et stort apparat i ryggen, er en bedre løsning enn å utnevne en eget innvadringsminister som ville hatt et mye mindre og begrenset apparat rundt seg, sier statssekretær Flatø.

UNDERSAK
Fem på gata

Hva bør Bjarne Håkon Hanssen gjøre for å få en mer vellykket integrering?

Oguz Akah (47)
– Det er ikke så mye han kan gjøre. Det viktigste er holdninger og hvordan hver enkelt tenker. Vi må slutte å se på hverandre som innvandrere, nordmenn, muslimer eller kristne. Vi er alle like.

Camila Sepulveda (23)
– Han bør lytte til hva innvandrerne mener. Mange innvandrere har mye de ville ha sagt, men det er ingen som vil høre. Han bør møte dem på halvveien. Det handler om kommunikasjon.

Attia Kausar (36)
– Senk barnehageprisene. Høye priser gjør at mange foreldre ikke har råd til å sende barna sine i barnehagen. Det hele ender med at barna begynner på skolen uten å ha lært seg norsk.

Abdi Aziz (25)
– Han bør satse på informasjons- og holdningskampanjer. Innvandrere trenger mer informasjon om hvilke rettigheter de har i Norge, og nordmenn trenger mer informasjon om innvandrere.

Anne W. Aasen (31)
– Han burde sørget for at det hadde kommet med en med flerkulturell bakgrunn i regjeringsapparatet. Uten folk med denne kompetansen har man ingen som fullt ut er i stand til å se det flerkulturelle perspektivet.