- Prikk på rullebladet hva er det? - 25.08.2006
- Barnets rett til å bli hørt - 31.07.2006
- Hva er konfliktrådet? - 28.06.2006
Diskriminering på grunn av hudfarge, språk og religion kan dessverre forekomme på de fleste samfunnsområder, også på boligmarkedet. Noen kan for eksempel oppleve at det er vanskelig å få leiet seg, ja til og med å få kjøpt seg en leilighet.
Slik diskriminering på boligmarkedet er forbudt i forskjellige lover. Boligbyggelagsloven, borettslagsloven, eierseksjonsloven og husleieloven stiller alle opp et forbud mot etnisk og religiøs diskriminering. Det er for eksempel forbudt å sette vilkår med hensyn til språk, opprinnelse eller religion i forbindelse med overtakelse av andel i borettslag eller inntreden som sameier i eierseksjoner. Og det skal ikke tas hensyn til denne typen forhold ved utleie.
Ny diskrimineringslov
En ny diskrimineringslov er også vedtatt og trer sannsynligvis i kraft ved årsskiftet. Formålet med loven er å styrke det rettslige vernet mot diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn. Den nye loven vil gjelde på alle samfunnsområder, også på boligmarkedet, og også mellom private. Ved at vi får en egen diskrimineringslov, understrekes samfunnets ønske om å komme diskrimineringen til livs. Samtidig skal diskrimineringsforbudene i boliglovene få stå. På den måten bevisstgjøres vi på at diskrimineringsforbudet gjelder også på dette bestemte livsområdet.
Rettigheter og tiltak ved diskriminering
En ting er at diskriminering er forbudt. Hva så hvis man opplever slik diskriminering likevel? Brudd på diskrimineringsforbudene i boliglovgivningen og i den nye diskrimineringsloven kan medføre erstatningsansvar for den som bryter bestemmelsene. Erstatning kan gis både for økonomisk skade man har lidt som følge av diskrimineringen, og, litt enkelt sagt, for den påkjenningen det er å ha opplevd slik diskriminering på kroppen.
Ofte kan det være vanskelig å bevise at det man har vært utsatt for faktisk er diskriminering. Her blir man likevel hjulpet litt på vei gjennom diskrimineringsforbudene. Både boliglovene og den nye diskrimineringsloven inneholder nemlig regler om at dersom det er grunn til å tro at det foreligger diskriminering, skal dette ansees som bevist dersom den som har utført handlingen ikke sannsynliggjør at det ikke har funnet sted slik diskriminering. Den som blir anklaget for diskriminering må altså kunne vise til andre saklige begrunnelser for sine handlinger.
Og det blir ikke lenger bare advokater og andre rettshjelpere som kan bistå i saker om diskriminering på boligmarkedet. Samtidig som den nye diskrimineringsloven skal tre i kraft, får vi også et nytt håndhevingsapparat. Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda skal sørge for at loven følges og for at det er enkelt å ta den i bruk for personer som utsettes for diskriminering. Ombudet og nemnda behandler også diskrimineringssaker som omfattes av boliglovene.
Den som har blitt utsatt for diskriminering kan altså ta sin sak til ombudet. Ombudet kan komme med en uttalelse om hvorvidt diskrimineringsforbudene er brutt, men må prøve å få partene til å komme til en frivillig løsning. Løses ikke saken, kan den bringes inn for nemnda, som har litt flere sanksjoner å velge mellom.
Den som opplever diskriminering på boligmarkedet, skal altså være klar over at det fins regler om dette. Når det nye likestillings- og diskrimineringsombudet forhåpentligvis er i sving en gang på nyåret, blir det også lettere å få hørt sin sak.
