Lever med dobbel minoritetsdress

Å tilhøre en etnisk minoritet er ikke alltid så enkelt, selv om man er heterofil. Så hvordan er det da og ha innvandrerbakgrunn, og bli glad i en av samme kjønn?

Svaret er: Veldig forskjellig. Det kommer helt an på kjønn, alder, kulturbakgrunn og om vedkommende man spør er født i Norge eller ikke.
– Hvordan homofile og lesbiske med innvandrerbakgrunn har det, avhenger av hvor de er i livet og hvor man er i Norge. I Skeiv Verden får vi mange henvendelser fra asylsøkere som blir trakassert og utsatt for sosial vold, når andre på asylmottaket oppdager at de er homse eller lesbe. For disse menneskene må det iverksettes akutte tiltak som tilbud om enerom, sier leder Marna Eide i Skeiv Verden.

Vanskelig ungdomstid
Å leve med dobbel minoritetsdress vil si at man i tillegg til å være en etnisk minoritet, også tilhører en seksuell minoritet. Marna Eide brukte uttrykket “dobbel minoritetsdress” flere ganger i løpet av årets siste Kontaktforum, der ett av temaene var homofili og etniske minoriteter. Kontaktforumet ble som vanlig arrangert av Oslos kommunale enhet for mangfold og integrering.
– Akkurat som for etnisk norsk ungdom, er ungdomsfasen da man gjerne er i ferd med å komme ut av skapet den mest slitsomme tiden, også for homofile og lesbiske med innvandrerbakgrunn, sier Marna Eide.

Verre for jenter
Hun tror det kan være tøffere for jenter fra visse kulturer å stå fram som homo, enn det er for gutter, fordi kvinner noen steder i verden skal være mindre synlige enn menn, og følgelig ha en mer begrenset bevegelsesfrihet. At kvinner i noen kulturer også blir sett på som avseksualiserte vesen kan også spille en rolle.
– Aller verst har homofile og lesbiske som kommer fra klanbaserte kulturer der æresdrap eksisterer, sier Marna Eide.

Kampen for
kjærligheten
– Foreldrene mine sluttet å snakke til meg og de vietnamesiske vennene jeg hadde trakk seg unna. Stemmen til Per Christian strømmer ut av høyttalerne og fyller møtesalen på Grønland i Oslo, mens hovedpersonen selv opptrer på det hvite filmlerretet.
Per Christian er katolikk og en av to unge menn med asiatisk bakgrunn som er med i dokumentarfilmen “Kampen for kjærligheten”. I filmen forteller han om kampen for å komme ut og bli akseptert som homofil.
– Det var en psykisk tung og belastende tid jeg ikke ønsker at noen andre skal behøve å måtte oppleve, sier Per Christian, som i filmen forteller at han stod fram som homofil da han var 18 år. I dag har han lagt den tunge tiden bak seg.
– Faren min slo meg og låste meg inn på rommet, forteller Nurohman, filmens andre hovedperson. Han var redd og nervøs i en lang periode før han som 21-åring tok mot til seg og fortalte faren sin, som er fanatisk muslim, at han var homofil. I dag lever Nurohman i partnerskap med Kenneth fra Bergen.

Høy selvmordsfare
Hele 36 prosent av homofile og lesbiske ungdommer med innvandrerbakgrunn har forsøkt å ta sitt eget liv. Det skremmende tallet stammer fra undersøkelsen ”Ung i Norge”, som kom i 2002. Det tilsvarende tallet for heterofile innvandrerungdommer er 15 prosent. Til sammenligning oppgir 21 prosent av etnisk norske homoungdommer at de har forsøkt å begå selvmord. Undersøkelsen viser altså at det å være homo og ha innvandrerbakgrunn, er en svært stor belastning.
– Tallene er fryktelig høye og viser at det er utrolig mange unge der ute som har det veldig tøft og trenger hjelp, sier Marna Eide.
Hun mener homofili bør være et opplagt tema i skolenes samfunnsfagstimer, og ikke bare noe som blir berørt i forbindelse med seksualundervisning.

Kan redde liv
– Homofile og lesbiske ungdommer med innvandrerbakgrunn har det ofte fryktelig vanskelig i forhold til familien. I slike situasjoner viser det seg at homovennlige skolekamerater kan redde liv, sier Marna Eide.
For å forsøke å få til en holdningsendring i synet på homofili innad i religiøse miljøer, mener hun Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LLH) bør alliere seg med personer som er villig til å kjempe for menneskeverdet, og som har begge føttene innenfor disse miljøene.

FAKTA
Om Skeiv Verden:
Skeiv verden er til for menn og kvinner med innvandrerbakgrunn som opplever forelskelse, seksualitet og tiltrekning til en av samme kjønn, enten disse definerer seg som homofile, lesbiske, bifile, skeive, heterofile, ingen av delene eller noe helt annet.
Hvis du trenger informasjon, hjelp, eller noen å snakke med tar Skeiv Verden imot alle typer henvendelser, også anonyme. De har taushetsplikt.
Nettadressen er:
www.skeivverden.no
Bare i Oslo regner man med at det finnes mellom 1 600 og 4 000 homoer med ikke-
vestlig bakgrunn.