- Sannheten om Vladimir Putin - 21.09.2006
- Sirkusartister - 06.09.2006
- Fabricating Terrorism - 06.06.2006
Verdens handelsorganisasjon (WTO) har sitt sjette ministermøte i Hong Kong fra
13. til 18. desember. Det er knyttet store forventninger til forhandlingene fordi det er flere avgjørende saker på dagsorden. Mens denne teksten skrives dagen før forhandlingene er i gang, strømmer store folkemengder til Hong Kong for å demonstrere. Hva er egentlig WTO og hvorfor klarer man ikke å bli enige om handel som gagner flest mulig, helst alle? Svaret kan ligge i WTO sine egne prinsipper, men WTO er uansett både en velsignelse og en byrde for fattige land. La oss håpe at denne runden lykkes.
WTO ble etablert i 1994 og kom som supplement til generalavtalen om tolltariffer og handel (GATT) som ble opprettet i 1947. Hovedformålet til WTO er å fremme åpen handel. WTO har fire sentrale prinsipper som forhåpentligvis kan forenes, men som i praksis er og har vært motstridende. For det første gjelder markedsbasert liberalisme. Dette er naturligvis det mest sentrale prinsippet. En gammel tanke om at alle tjener på handel er motivet bak dette prinsippet. For det andre skal ingen i WTO diskrimineres. Ingen skal med andre ord favoriseres. For det tredje skal enigheten bygge på gjensidighet; alle skal kunne gi og ta like mye. For det fjerde og siste skal ingen land ta skade av vedtakene. For si det på en annen måte; Ingen urimelig skade, takk.
Utviklingen av WTO kjennestegnes av to ting. For det første er det flere saker på dagsorden. Alt fra landbruk, produksjon og industri til service og patenter (TRIPS og TRIMS). For det andre er det flere medlemmer, særlig medlemmer fra Sør. I dag har organisasjonen fast sekretariat og 149 medlemmer.
WTO er altså bygd på konsensus. Alle må bli enige og ikke nok med det. Alle må bli enige om alt. Denne runden kalles “Doha Development Round” og bakgrunnen er Doha-runden i 2001 som skulle sette utviklingslandene i fokus. Hovedgrunnen til å være pesimistisk er at WTO i bunn og grunn ikke er så objektiv som man vil ha det til. Makten rår her som i mange andre globale organisasjoner. Sekretariatet er langt fra nøytral på grunn av økonomisk og politisk press. WTO er for det andre ikke helt åpent for ikke-statlige aktører. Det sivile samfunnet har dessverre liten tilgang til selve forhandlingene.
Hva er så håpet i Hong Kong? For det første må man få til et vedtak. Forhandlingene må vise konkrete resultater som verdenssamfunnet kan se på i svart og hvitt. I forkant av dette må vi håpe at demontrantene viser sine anklagepunkter uten vold. Norge må benytte sine muligheter til å balansere mellom egne nasjonale interesser og den viktige globale oppgaven verden står overfor. Fredsprisvinneren ElBaradei holdt en fantastisk tale. Han ga god forklaring på hvorfor vi bør ha et utvidet sikkerhetsbegrep. Det er tross alt litt spesielt at fredsprisen, verdensmiljøkonferanse og nå WTO forhandlingene befinner seg på samme måned. La oss håpe at regjeringsrepresentantene i Hong Kong ble inspirert av ElBaradei.
