Fra Australia til Nilens bredder for å slaktes

De har reist over sjø og land, disse australske sauene. Kanskje trodde de at de skulle ut på en reise for å treffe andre sauer andre steder. De ante nok ikke at de hadde tatt den lange reisen for å slaktes i muslimenes Eid ul Adha.

Og det verste er at de ikke engang fikk muligheten til å bli kjent med deres egyptiske slektninger. De fleste foretrekker Baladi sauer – egyptiske frittgående sauer. De egyptiske sauene ser nok derfor litt ned på de australiske, som bare selges på statssubsidierte sjapper, langt billigere enn deres egyptiske søsken. Mens en Baladi sau koster rundt 1100 egyptiske pund, koster den australiske rundt 700.

På sauejakt
Et par uker før høytiden krydde Kairo praktisk talt av sauer. Først og fremst er det kjøttbutikker som setter opp “sautelt” på fortauet ved siden av butikken. Men gateselgere med en saueflokk på tur gjennom byens gater er intet uvanlig syn.
Mohamed Ahmed (40) og Mariam Ibrahim (36) har med seg sine to barn Marwan (9) og Ahmed (3). De synes det er tryggest å kjøpe sau fra slakteren.
– Vi slakter her også, forklarer Mohamed. Det var Mariam som fikk det gjennom å bruke kjøttforhandleren deres.
– Gatene er jo fulle av slaktere som roper ut sine tjenester, men de er ikke så flinke til å patere kjøttet. Dessuten blir det mindre mas slik, uttaler hun.
Det er nemlig et mas å sørge for at sauen slaktes, at kjøttet pateres og deles inn i tre like deler: Entredjedel til husholdningen, entredjedel til trengende slektninger, og en tredjedel til fattige mennesker.
– Når vi slakter her, er slakterne så vant til dette at vi får delene klart oppdelt i poser, forklarer Mohamed.
Hva han synes om de australske sauene? – Jeg har aldri prøvd disse sauene. Dessuten tror jeg de fleste foretrekker Baladi sau. Det er viktig at vi ofrer det beste vi kan få tak i, forklarer Mohamed.
Marwan vet at sauen skal slaktes. – Det gjør ikke vondt å se den slaktes fordi jeg vet at det må skje. Vi spiser jo kjøtt alle sammen, sier han og forteller at sauen deres blir hos slakteren til tirsdag morgen da den skal slaktes.
Sayed Ibrahim (46) har bestemt seg for å prøve de australske gjestene. Han liker faktisk ikke egyptisk sauekjøtt, og håper han får seg en kjøttrett som smaker i år.
– Jeg har hørt at de skal smake bedre enn våre, sier han. Han tar imidlertid sin sau med seg hjem. – Ungene liker å mate den og leke med den før den Eid, forklarer han. De fleste muslimske barn er vokst opp med et naturlig forhold til dyreslakting.

Pilgrimstid
Eid ul Adha er ikke bare en høytid for slakting. Det er da millioner av muslimer drar på pilgrimsreise til Mekka. Når de er ferdig med de religiøse ritualene i Mekka, ender hele pilgrimsreisen med at sau slaktes. Med så mange millioner pilgrimmer, er det innført et system der pilgrimsreisende betaler det en sau koster. Staten foretar så masseslakting av sau, og sender kjøttet avgårde til andre muslimske land for fordeling til fattige.
Mange norske muslimer gjør nettopp det, fordi det ikke er tillatt å slakte dyr utenfor slakteriet. – Vi sender penger til familien i Egypt, som slakter sau for oss. Det viktig at vi følger loven i vårt nye hjemland, uttaler Hedy El Shenawy som bor på Manglerud. Hun respekterer at hun ikke kan utføre slaktetradisjonen i Oslo.

Blodet rant
Blodet rant helt praktisk talt i de fleste gater i Egypts byer og landsbyer. Det gjorde det forresten i alle muslimske land. I Eid ul Adha feirer muslimene at Abraham var villig til å ofre sin egen sønn da Gud ba ham om det. I det han var i ferd med å slakte sin egen sønn, sendte Gud ham en sau istedet.
Det er ingen religiøs plikt å slakte, men en tradisjon nedarvet etter Profeten. Det er langt fra alle som har råd til å kjøpe og slakte en sau. Tradisjonsmiddagen den dagen er imidlertid kjøtt, uansett om en ofrer sau eller ikke, så høytiden er god butikk for kjøttforhandlere.
Feiringen av dagen starter rundt klokken sju om morgenen med Eid-messe i moskeene. Der deler mange ut småpenger og godterier til barna. Messen tar ikke lenger enn en halvtime. Deretter skal sauene slaktes. For de fleste er det viktig å være tidlig ute med å fordele kjøttet slik at folk kan rekke å lage seg en god Eid-middag.
Kjøttmiddag en luksus
Sayed jobber som vaktmester i en av Karios mange boliger. Han bor i et 20 kvm stort rom nede i garasjen sammen med sin kone Om Rania og sine tre barn. Han tjener mer rundt 400 kroner i måneden, så det er ikke ofte han har råd til å kjøpe kjøtt til en pris på 40 kroner per kilo.
– Eid ul Adha er en herlig høytid for oss. Vi får ganske mye kjøtt, sier han. Blokka der Sayed er vaktmester inneholder 28 leiligheter, nesten alle slakter. Og alle gir Sayed kjøtt, så det kan fort bli 28 kilo kjøtt.
– Fryseren vår er ganske full allerede, sier Om Rania fornøyd. Hun holder sin nyfødte sønn. Fra før har ekteparet Rania (6) og Iman (4), som begge gleder seg til sauekjøtt til middag.
Rami (12) og Shady (8) synes kjøttutdelingen er noe av det fineste med høytiden. – Jeg føler at jeg gjør noe som gleder andre. Når jeg treffer fattige mennesker, tenker jeg alltid på at jeg er ganske heldig. Det er lett å ta ting for gitt, sier han.
Når kjøttet er utdelt, skal Ramy og Shady spise middag med besteforeldrene. – Kanskje vi reiser bort også, til Rødehavet, sier Ramy. Shady derimot er fast bestemt på at de skal dra til en av byens mange fornøyelsesparker. De fortsetter diskusjonen i det de går tilbake for å fortsette kjøttutdelingen.