Størst krim-nedgang i Oslo øst

Ingen av politistasjonene i Oslo kan vise til en like stor prosentvis nedgang i kriminaliteten i 2005 som Stovner politistasjon. – Det har blitt mye bedre her enn det var tidligere, sier Omar Afzal (16) fra Stovner.

Politiet på Stover har ansvaret for bydelene Alna, Bjerke, Grorud og Stovner. Disse fire bydelene har høy andel av personer med minoritetsbakgrunn, henholdsvis 36 %, 30 %, 33 % og 35 %.
Mens kriminaliteten i Oslo som helhet ble redusert med 7,8 prosent i fjor, er den tilsvarende nedgangen på Stovner og de tre andre bydelene politistasjonene dekker, på hele 13,9 prosent. Mens Stovner-politiet mottok 12 611 anmeldelser i 2004, sank antallet anmeldte saker til 10 856 i fjor.

Tre forklaringer
Etterforskningsleder Stein Erik Olsen opplyser at det er vinningskriminalitet som har gått mest tilbake.
– Vinningskriminaliteten i området vårt hadde alene en nedgang på 22 prosent i fjor. Når det gjelder voldskriminalitet forgår mesteparten av det innenfor husets fire vegger, sier Olsen som ønsker seg flere anmeldelser av familievold.
– Vil ha en målsetning om å avdekke mer av det, sier han.
– Hva er årsaken til at dere går såpass mye ned på statistikken?
– Jeg tror det er tre hovedforklaringer på det. Stovner-politiet har fått samfunnskontakter, mange av gjengangerne sitter i fengsel og folk har blitt flinkere til å sikre seg mot innbrudd.

Knivstikking og skyting
– Da jeg var liten hørte jeg ofte om knivstikking og skyting på t-banen. Det gjorde meg engstelig. Men da jeg ble tenåring og begynte å være en del ute, oppdaget jeg at det ikke var så ille som det jeg hadde blitt fortalt da jeg var liten. Jeg føler meg tvert i mot ganske trygg når jeg er ute, sier 16 år gamle Omar Afzal. Han har bodd på Stovner siden han var ett år.
– Det har blitt mye bedre her enn det var tidligere. Det er mye mindre narkotika. Før hendte det jeg så noe av det, men nå ser jeg ikke noe i det hele tatt, sier Omar, som går første året på Stovner videregående skole.
– Det er ikke mye tøys på skolen, sier 16-åringen, som aldri har opplevd å bli slått, truet eller frastjålet noe.

Ikke redd
Shamaila Youaf (22) har heller aldri vært utsatt for noe kriminelt mens hun har bodd på Stovner. Hun er heller ikke redd for å gå hjem fra jobb om natta.
– Jeg jobber på en bensinstasjon på Grorud og kommer derfor ofte sent hjem om natten. Men jeg er aldri redd når jeg går fra t-banestasjonen og til der jeg bor. Det er ingen ting å være redd for, sier hun.
Venninnen Taiba Norin (18) mener, i likhet med Omar, at hun hørte mer snakk om kriminalitet på Stovner da hun var mindre. En nedgang på 14 prosent synes hun er et bra resultat. Taiba har hørt at politiet har begynt med samfunnskontakter, men hun vet ikke så mye om det.
Norskpakistaneren Bilar Ahmed (14) innrømmer at han er litt redd når han må passere ungdomsgjenger som står og røyker, men han trøster seg med at det tross alt er mye fredeligere på Stovner enn nede i byen. Men for to år siden ble familien hans minnet om hvor lite som skal til før tyver slår til.
– Ruta på bilen som faren min hadde lånt, ble knust av en tyv som brøt seg inn for å stjele nøklene faren min hadde glemt igjen der, forteller Bilar.

FAKTA
Nedgangen i kriminalitet i Oslo i 2005:
Stovner politistasjon – 13,9 %
Sentrum politistasjon – 11,4 %
Grønland politistasjon – 6,7 %
Manglerud politistasjon – 4,2 %
Majorstua politistasjon – 1,4 %

UNDERSAK
Politiet i Oslo er ikke fornøyd – etterlyser flerkulturelle beboere

Å gjøre erfarne politifolk om til samfunnskontakter som kun jobber med borettslag, har vist seg å være en formidabel suksess for Stovner-politiet. Men engasjementet fra flerkulturelle beboere har så langt vært lavt.

I områdene hvor de to samfunnskontaktene fra Stovner-politiet har samarbeidet tett med borettslag og dets beboere, har den bilrelaterte kriminaliteten sunket med hele 60 prosent. Også vold og skadeverk har det blitt mindre av.
Resultatet er svært tilfredsstillende, men politiet er ikke fornøyd med at så få flerkulturelle engasjerer seg i arbeidet med å øke tryggheten og trivselen i bomiljøene i Oslo øst.
– Vi prøver å nå flere ved å ta kontakt med ulike etniske organisasjoner, men det har vist seg å være vanskelig. Enten oppnår vi ikke kontakt, eller så dør den ut etter kun kort tid, sier politioverbetjent Tom Østreng ved Stovner politistasjon.

Når kommer du hjem?
Prosjektet “Samfunnnskontakt” ble startet opp i januar for ett år siden. I løpet av året som har gått har politiførstebetjentene Stein Farstad og Egil Nørsterud fått i gang samarbeid med tolv borettslag på Lindeberg og seks på Romsås.
En av målsetningene med prosjektet er å endre holdninger. Derfor spør samfunnskontaktene borettslagsbeboerne om når de mener de har kommet hjem. Er det når de har kommet inn i leiligheten der de bor? Er det når de har kommet inn i oppgangen, eller er det når de kommer til selve borettslaget.
– Dersom man mener man er hjemme først når man har kommet seg innenfor døra til leiligheten sin, har man tapt. Det handler om å føle ansvar for hverandres ting og innse at man er en del av et samfunn.

Flere tiltak
Tiltakene Farstad og Nørsterud snakker varmt om, dreier seg om belysning og videoovervåking av parkeringshus (p-hus) og parkeringsplasser, bruk av kortlesere i stedet for nøkler til p-hus, og at folk ikke må la verdisaker bli liggende igjen i bilene.
– Belysning av p-hus og parkeringsplasser er viktig ettersom tyver ikke trives i mye lys. De skygger banen når de ser sin egen skygge, sier Stein Farstad som oppfordrer borettslagene han er i kontakt med om å vurdere og bytte ut veggplatene i p-hus med strekkmetall.

Ikke dyrt
– Parkeringshusene fremstår som bunkere. Strekkmetall i veggene gjør imidlertid at de blir opplyste som bilbutikker om kvelden og natta. Det er også mye bedre å bruke kortlesere fremfor nøkler til parkeringshus. Vi vet at nøkler på avveie sirkulerer i byens kriminelle miljøer. Blir et kort borte er det en enkel sak og få sperret det sånn at ingen andre kan bruke det, sier Farstad.
– Men medfører ikke all denne belysningen høye strømregninger som beboerne må betale?
– Det behøver ikke bli så dyrt. Man kan for eksempel montere lyskilder som slår seg på når noen tråkker like i nærheten av det.

– Tøm bilen
Farstad sier det ikke har vært enkelt å få flerkulturelle beboere til å stille opp på møter de har hatt i borettslagene. Men det finnes unntak.
– Et sted kom jeg i kontakt med en imam. Etter å ha fått han til å viderebringe informasjon, kom det mellom 10 og 15 flerkulturelle på møtet. Og det var bra.
Farstad forteller at alle borettslagene nå skal sette opp skilter som minner både beboere og de som kommer på besøk, at dette er et borettslag som gjør noe aktivt for å bekjempe kriminalitet. Det kommer også opp skilt som minner bileierne på å ikke la noe bli liggende igjen i bilen når de setter den fra seg.
– Tøm bilen før tyvene gjør det. Én krone er nok til at en narkoman gjør innbrudd. Og vedkommende bruker ikke mer enn fem sekunder på å bryte seg inn, sier Farstad.

Bytte lyspære
For at menneskene skal føle tilhørighet og være stolte av borettslaget de bor i, mener Farstad det er viktig at knuste eller slukte lyspærer på fellesområdene byttes raskt.
– Dersom det går en hel dag uten at de skiftes vil området være forringet neste dag, og for noen senkes da terskelen for å knuse en lyspære til. Derfor har borettslagene vi har hatt kontakt med, i samarbeid med Hafslund, gått over til såkalte tenkende lyspærer. Det innebærer at Hafslund får beskjed når en lyspære ikke har noe særlig med levetid igjen, og kan dermed rykke ut og skifte pæren før den går, forteller han.

Oppfordrer
flerkulturelle
Stovner-politiet fikk ikke tilført ekstra ressurser da de for ett år siden omdisponerte et par av mannskapene. Men politioverbetjent Østreng har ikke angret ett sekund på at et par av politifolkene ble fristilt til å jobbe med borettslag på fulltid. Om ikke lenge utvides antallet samfunnskontakter med to personer til ved politistasjonen på Stovner. Da har hver av de fire bydelene stasjonen dekker sin egen samfunnskontakt.
På tampen av samtalen ytrer Østreng et ønske om å få formidle noe spesielt til Utrops lesere.
– Vårt inderlige ønske er å finne fora hvor vi kan samarbeide med ulike etniske grupper om å bekjempe kriminalitet. Jeg ville blitt kjempelykkelig dersom etniske organisasjoner kunne ta kontakt med oss, lyder oppfordringen.
Prosjektet med samfunnskontakter har vakt stor interesse og oppmerksomhet på flere politistasjoner. Og noen har rukket å komme etter. Ved politistasjonene i Asker og Bærum og på Manglerud i Oslo, er samfunnskontakter allerede på plass, mens politiet på Grønland vurderer å innføre det samme.