Det koster mellom 20 000 og 30 000 kroner å frakte en kiste fra Norge til Pakistan. Det nøyaktige beløpet kommer an på om transporten finner sted på en hverdag eller helligdag.
Pakistanere i Norge som ønsker å gravlegges i hjemlandet når de dør, begynner gjerne sparingen i ganske ung alder. En vanlig måte å organisere denne sparingen på er å gå sammen med andre familiemedlemmer, venner og bekjente i en såkalt “comiteé”, som betyr å gjøre noe sammen med andre. I en “comiteé” er det bestemte regler.
– I min “comiteé” er vi 40 stykker. Da vi startet betalte hver enkelt 1 000 kroner, og deretter 100 kroner i måneden til vi hadde 50 000 kroner, forteller Mohammad Gondal.
Alle får
Når ektefellen eller den som er med i selve “comiteen” dør, forsvinner 25 000 kroner ut av fondet.
– Da betaler resten av medlemmene rundt 600 kroner hver, sånn at fondet fylles opp igjen til 50 000 kroner. På denne måten er alle som er med sikret at det utbetales en bestemt sum penger til begravelsen den dagen de dør, forklarer Mohammad.
Selv har han ikke bestemt seg for om han ønsker å gravlegges i Pakistan eller Norge. Forhåpentligvis har han mange gode år igjen, og etter hvert som familien i Pakistan dør ut, styrkes båndene til Norge. Ifølge Gondal kan det godt hende han til slutt havner i norsk jord. Mulig det blir opp til barna å avgjøre den saken. Det er uansett langt fra gratis å arrangere en begravelse i Norge, så utbetalingen fra “comiteen” kommer i alle tilfeller godt med.
Realisere drømmer
Det var etter å ha lest saken om tamilen som tapte 360 000 kroner etter å ha gått sammen med tidligere landsmenn for å spare penger, som Utrop skrev om i forrige utgave, at Mohammad Gondal kontaktet avisa. Han ønsket å fortelle at “sparemåten” i pakistanske miljøer ikke er den samme som hos tamilene.
– Hos oss får alle tilbake like mye som de betaler inn og det finnes ikke noe gamblingsaspekt. Det er ingen som byr under hverandre, sier Gondal.
Å spare penger i en “comiteé” er ifølge kjøpmannen noe man gjør når man ønsker å spare til et bestemt formål, som for eksempel kjøp eller oppussing av leilighet, kjøp av bil, eller en ferietur til Pakistan.
– Dette er kun et middel for å realisere drømmer. Det er enklere for muslimer å spare penger i “comiteé” fremfor å gå i banken, fordi det ikke blir renter på førstnevnte sparemåte. Ifølge islam kan ikke muslimer beholde renteinntekter selv, men må gi det bort til fattigfolk i hjemlandet. Det er også lettere å bruke penger i banken til noe annet enn hva man hadde planlagt, fordi man kan ta dem ut når man vil, forklarer Mohammad.
Toppen to år
Han har selv spart penger i “comiteé” to ganger. Den ene gangen var det for å pusse opp leiligheten, den andre gangen til en feriereise. Ellers er det flest kvinner som sparer penger i “comiteé”. Det har å gjøre med at det ifølge pakistanske tradisjoner gjerne er kvinnene som har hovedansvaret for den private økonomien.
– Hvor mange er med i en “comiteé” ?
– Ikke flere enn 24 personer. Det betyr at man maksimalt holder på i to år. I artikkelen om han ene tamilen så jeg de skulle holde på i tre år. Det er altfor lenge.
– Hvor mye betaler hver person inn i måneden?
– Mellom 3 000 og 5 000 kroner, svarer Mohammad. Han understreker at det viktig at man kjenner og stoler på dem som er med. En forutsetning for å være med er at man tjener penger.
Kjeltringer utestengt
– Hvordan avgjør man selve rekkefølgen på utbetalingene?
– Det blir man enige om på forhånd, eller man trekker lodd. Det er også mulig å bytte med andre underveis. Er det med en de andre ikke kjenner så godt, kan det være lurt å sette ham opp på siste utbetaling, svarer Mohammad. Han har ennå til gode og høre om noen som har tapt penger.
– Dersom en trekker seg regner jeg med at vedkommende vil bli presset av familien og andre til å fullføre innbetalingene. Hvis vedkommende ikke går med på det, blir han eller hun svært upopulær, og vil aldri få bli med på noe lignende igjen. For kjeltringer får ikke være med, sier Mohammad Gondal.
Han presiserer at ingen er ansvarlig for å dekke innbetalingene til en som skulle finne på å trekke seg underveis.
