Kunst som skaper møteplass

“Jeg setter min lit til St. George, for han skal redde meg” lyder en brasiliansk slavebønn fra 1800-tallet fra den ene monitoren. I den andre er det webradio fra Trondheim på flere forskjellige språk.

Utstillingen “New Meaning Radio: Hvem er det som påstår at vår familie er viktigere enn andres?”, i samarbeid med Internasjonalt kultursenter og museum (IKM), kan du fortsatt få med deg fram til den 28. mai. “New Meaning” viser dokumentariske og eksperimentelle montasjer og reportasjer i lyd og bilde. Temaene er bl.a. lengsel i landflyktighet, likheter i ulikheter, verdimotsetninger mellom opprinnelseslandet og det nye samfunnet, og kreativitet som overlevelsesstrategi. Flere av innslagene er gjort på bidragsyternes egne språk: swahili, gælisk, farsi, kurdisk og portugisisk. Samtlige av innslagene er imidlertid oversatt til svensk og norsk.

“New Meaning” startet opprinnelig i 2000. I løpet av disse årene har man holdt ymse
kurser og workshops i layout- og lydprogrammer på PC, samt visuelt bruk av foto og webbilder. Siden starten har man bl.a. laget seks magasiner og to webradioprosjekter (med flerkultur som hovedtema) i samarbeid med NRK U-lyd.

Svenske Ebba Moi (35) er en sentral skikkelse i prosjektet. Opprinnelig fra Ørebro, og med utdanning fra Kunstakademiet i Trondheim, har hun jobbet som kunstner siden 1999. I de siste 5-6 årene har hun vært sterkt aktiv i IKM, i tillegg til at hun tar seg visse skulptøroppdrag.

Ebba forteller hun ikke føler seg så “flerkulturell” som mange av sine kunstnerkollegaer, men at hun titt og ofte “får høre at hun er svensk”. Hun mener Sverige har et veldig annerledes perspektiv på flerkultur enn hva som er tilfelle for Norge.

– Spørsmålsstillingen har vært i lengre tid debattert. Generelt sett vil jeg si at svenskene også tradisjonelt har hatt et større fokus og prioritering av det flerkulturelle.

Hun mener kunst ikke nødvendigvis må være helt og holdent eller ha et visst flerkulturell preg i seg “siden kunsten er fri og helt subjektiv, og det vil være helt opp til den enkelte kunstneren å uttrykke seg på denne måten”.

Ebba mener det viktigste momentet med “New Meaning” er selve nyskapelsesprosessen som tar sted når man gir det ukjente et bilde, en betydning eller stemme.

– For meg personlig er hovedpoenget å skape kunst som er nyttig og som utgjør en forskjell på ting. Kunstnere som er i samme situasjon som meg vil videreutvikles og få et større nettverk.

Ønsker å fremme respekt og forståelse av annerledeshet
Ansvarlig for IKM, Daniela van Dijk-Wennberg beskriver visjonen bak IKM og “New Meaning”:

– Vi er per definisjon et kultursenter og museum som viser kunst og kultur av innvandrere. Av den grunn ønsker vi å være en møteplass for innvandrere og etniske nordmenn. Kunstens form er et universelt språk som går på tvers ev kulturelle og språklige barrierer.

Wennberg kan imidlertid si seg litt enig i begrepet “annerledeskunst”.

– Ut fra hva jeg har sett og erfart er særlig flyktningkunstnere sterkt preget av sin situasjon. Som flyktinger må man bygge opp en ny tilværelse og la seg integrere i et helt nytt samfunn, og følelsene omkring dette vil komme til uttrykk også rent kunstnerisk.
To til tre skoleklasser har kommer ukentlig til utstillingen. Wennberg mener spesielt ungdommen kan lære toleranse og gode holdninger av å se på prosjekter som “New Meaning”.

Lobna El-Masrouri og Daisy Fuentes, med henholdsvis nordafrikansk og brasiliansk bakgrunn, samtykker i mye som Wennberg sier. El-Masroui kommer i tillegg med en ganske krass kritikk av kunstutdanningen, som hun mener har “et altfor nordisk kulturell fokus”.

– Kunst vil ikke funke som et virkelig virkemiddel for integrering hvis folk med flerkulturell bakgrunn ikke oppfordres til å ta høyere utdanning, og hvis kulturfokuset i utdanningen er såpass vestlig orientert som det er nå.

Hun legger til:
– For innvandrere som gruppe er det svært viktig å få lov til å slippe til, og være med på skape noe positivt, som kan bryte med oppfattelsen det norske storsamfunnet har av oss som gruppe.

Fuentes er sterkt enig med sine to kolleger tilsteder “om at på IKM så føler man seg velkommen og respektert som man er og at man som kunster gis friheten til å uttrykke seg som man vil”. Hennes kunst er sterkt preget av det afrobrasilianske og av år med identitetsbygging i det eldgamle, europeiske Norge og det unge, vibrerende Brasil:

– Der jeg opprinnelig kommer fra har vi synkretiske kunstformer, som resultat av
blandingen av europeisk, afrikansk og amerindisk kultur. Vi har katolisisme, protestantisme, østlige religioner og animisme, som alle har levd side ved side nå i lang tid.

For andre kunstnere fra andre land kan det være snakk om en annen bagasje man har med seg, både av kultur og egne opplevelser, som kommer fram når man uttrykker seg.