Dette var temaet i debatten ”Hip hop and Knowledge of Self” under African History Week i Oslo. De fire hip hop artistene i panelet, Rainbow fra Sør Afrika, Benji Reid fra England, Onele Ludidi fra Sør Afrika og Yosef Wolde-Mariam fra Norge, etterlyste gjenopprettelsen av hip hop som sosialt engasjert, kraftfull og fri for plateselskapenes styring. De levnet ingen tvil om at hip hop i sin opprinnelige form er ganske annerledes fra hva man ser på MTV i dag. I følge debattantene var hip hop opprinnelig en stemme for inkludering og fellesskapsbygging. – Store plateselskaper dreper hva vi gjør. Ressurser, penger og makt avgjør. De er bedrifter, ikkje kulturelle organisasjoner. Deres målsetting har ingenting å gjøre med vår målsetting, sier Rainbow. Fra Norge stilte Yosef Wolde-Mariam, med artistnavnet Critics i Rap Duoen Mad Con. – Stemmene til rappere er sterke fordi de er stemmene til de som ikkje har blitt hørt. Hip hop var opprinnelig noe som ga kraft og empowerment til å uttrykke sannheten. Hip hop er ikke en stemme lengre, det er en vare og image. Hip hop skal være noe positivt, noe som bringer folk sammen. Det handler ikke om å bli en hallik eller gangster. Akkurat som det ikke er bra å glorifisere krig er det ikkje bra å glorifisere gangstere. Men ungdom ser opp til det på grunn av kommersialiseringen. Ungdom vil alltid ha hva de ikke har, mener Critics. Gjennom å bygge nettverk og møteplasser ønsker debattantene å komme tilbake til hip hop som noe som samler mennesker.
Å finne seg selv
Critics fortalte at han selv hadde gått alle fasene i sin hip hop karriere, fra det helt overfladiske og kommersielle til det dypt selvgranskende. – Jeg har vært gjennom alle stadiene av hip hop, i en periode likte jeg bubble gum hip hop, alt som rimte var ok, sier han, og demonstrerer med et superbanalt rim til en kneggende sal. – I dag er hip hop terapi for meg. Du må være ekte og ærlig, det er det eneste som virker. Hvis du er ærlig kan du alltid argumentere for hva du gjør. Du må slutte å være hva du ikke er, sier han og det høres på mystisk vis ikke ut som en klisjé, trolig fordi han utstråler en sjelden ektehet. Også Rainbow har oppnådd selverkjennelse gjennom hip hop – På begynnelsen så jeg halliker, hustlers, og players på tv. Jeg trodde det var hip hop og kopierte det, men vokste etter hvert. Gjennom å rappe og dele med andre fant jeg meg selv. Man kan bli utdannet gjennom hip hop. Jeg var i stand til å omskrive historien min. Skolen kunne ikke gjøre det. Jeg kan nå forstå meg selv, og når folk spør hvem jeg er kan jeg svare.
Ikke nikkedukke for andres agendaer
– Mener du at bransjen er rasistisk? Spørsmålet fra salen går til Benji Reed. – Mener jeg det? Hm. Bransjen er automatisk rasistisk fordi hvite har all kontroll i verden uansett. Vi må ta kontroll over våre egne danseformer, teater osv, og kutte ut mellommenn. For å være ærlig fikk jeg ikke mye penger for å komme hit, men takket ja fordi det var for brødrene mine. Men hvis jeg blir spurt om å opptre på en konferanse i Helsinki kommer jeg bare hvis jeg får godt betalt, og jeg stiller krav om for eksempel å få holde workshop. Jeg vil ikke bli en nikkedukke som fremmer andres mål. Vi må komme forbi stadiet der vi klager over at ting er rasistisk. Vi må spørre oss selv hva som er våre langsiktige mål. Vi er dumme når vi gir vekk talentet vårt. Vi må spørre før vi sier ja om vi står for det vi får tilbud om. Ingen tvinger oss til å være på tv. Gjennom nettverk og langsiktige mål kan vi opphøye kulturen vår. Spør heller om hvordan vi kan bemektiggjøre (empower) oss selv. Det er det neste nivået, konstaterer Reed.
