Får jobb med minoritetsbakgrunn?

Det er avgjørende for rekrutteringen av studenter med minoritetsbakgrunn at de som tar høyere utdanning får en jobb de er kvalifiserte for. De unge trenger rollemodeller og framtidstro for å motiveres til å ta høyere utdanning. Når noen de kan identifisere seg med lykkes med en karriere som bygger på utdanning, styrkes motivasjonen. De som er synlige ressurspersoner i offentligheten, har særlig stor påvirkningskraft. Men kjenner de unge noen som har utdannet seg uten å få en tilsvarende jobb, virker dette lite motiverende. Inntekt viser også om utdanning kan være en lønnsom investering.

De fleste nyutdannede med ikke-vestlig bakgrunn klarer seg bra på arbeidsmarkedet, men de har høyere risiko enn majoriteten for å bli arbeidsledige eller å ha en jobb de er overkvalifiserte for. Likevel lønner det seg å ta høyere utdanning, ifølge rapporter om arbeidsmarkedet for ikke-vestlige innvandrere med høyere utdanning fra forskningsinstituttene FAFO og NIFU.

Risikoen for arbeidsledighet og annen mistilpasning til arbeidslivet er generelt høyere for kandidater med ikke-vestlig bakgrunn enn for majoriteten og de med vestlig bakgrunn. Dette viser studier basert på kandidatundersøkelsen fra 2002, og en undersøkelse av de første årene av karrieren for minoritet og majoritet med høyere utdanning, utført av Støren ved NIFU for perioden 1994-2001. Det samme viser en ny undersøkelse om arbeidsmarkedstiltak fra i år, av Kvinge og Djuve ved FAFO.

Selv med samme karaktergjennomsnitt, hadde kandidater med ikke-vestlig bakgrunn klart større risiko for arbeidsledighet etter fullført utdanning enn både majoriteten og kandidater med vestlig bakgrunn i perioden 1999-2001. De hadde også større risiko for mistilpasning i form av midlertidige jobber eller undersysselsetting, og lavere inntektsnivå. For 2001 fant Støren mindre forskjell, men vi vet ikke om dette gjelder en ny tendens, eller om det bare gjaldt dette året.

Risikoen for arbeidsledighet var like stor enten utdanningen var tatt i Norge eller i utlandet, viste kandidatundersøkelsen. Dessuten hadde kandidater med ikke-vestlig bakgrunn høyere risiko for å være i en jobb de var overkvalifiserte for. Dette gjaldt særlig de med kort botid og de som var utdannet i utlandet. Kandidater med vestlig bakgrunn skilte seg ikke fra de etnisk norske.

Det var store forskjeller i arbeidsledighetsrisiko og mistilpasning mellom typer av utdanning. Ifølge rapportene var det ikke forskjell mellom minoritet og majoritet for de som var utdannet innen helse-, omsorgs- og utdanningssektoren. Høyest ledighet etter eksamen hadde minoritetskandidater som var samfunnsvitere, humanister og de med kunstfag. Ledigheten blant ingeniører, økonomer og andre med teknisk-naturvitenskapelige fag av høyere grad var også høy, men gikk noe ned i perioden som ble undersøkt.

Arbeidsledighet tidlig i karrieren ser ut til å være stigmatiserende for kandidater med ikke-vestlig bakgrunn, mens det ikke er det for etnisk norske kandidater. Siden overgangsfasen fra utdanning til arbeid er særlig avgjørende, mener Støren at det bør settes inn ekstra tiltak der. Hennes funn tyder på at nettverk og kontakter kan ha betydning for jobbmulighetene.

Rapporten fra FAFO omhandler ledighet og effekter av ordinære arbeidsmarkedstiltak som opplæring, praksisplass og lønnstilskudd. Kvinge og Djuve fulgte personer som var helt ledige eller på arbeidsmarkedstiltak i februar 2003 for å se om arbeidsmarkedstiltak bidro til at ikke-vestlige innvandrere var i jobb ved utgangen av juni 2005.

Det viste seg at ikke-vestlige innvandrere med høgskole fra Norge hadde god effekt av alle former for arbeidsmarkedstiltak. Uten arbeidsmarkedstiltak har denne gruppen større problemer med å få jobb enn nordmenn med samme utdanning, i følge forskerne. Her bemerkes det at de som kommer på slike tiltak i utgangspunktet er de som har relativt dårlige muligheter på arbeidsmarkedet, slik at effekten egentlig er større enn det kan se ut til.
Utdanning lønner seg likevel
Utdanning lønner seg, selv om en større andel blant kandidater med ikke-vestlig bakgrunn strever med overgangen til arbeidslivet. Ledigheten blant ikke-vestlige innvandrere med høyere utdanning var mye lavere enn for de samme grupper generelt. Konklusjonen i de omtalte rapportene er at de fleste nyutdannede med ikke-vestlig bakgrunn klarer seg bra på arbeidsmarkedet. Med svært gode karakterer kan minoritetsetniske kandidater komme godt ut av det. Mangel på arbeidskraft ser ut til å utvide rekrutteringsgrunnlaget i norske virksomheter, ifølge Lødding.

Den relativt høye arbeidsledigheten blant personer med lang botid og gode norskkunnskaper, tilsier at det foregår former for diskriminering, mener Støren. En form for diskriminering er den statistiske. Det vil si at arbeidsgivere mangler informasjon om arbeidstakerne, og dermed bedømmer dem ut fra en oppfatning om gruppen de tilhører.

En undersøkelse av Lødding fra NIFU blant dem som rekrutterer i ulike virksomheter, viste at det foregår en avveining mellom risiko og mangfoldsstrategi. De mest tradisjonelle legger størst vekt på risiko. Forskjeller aksepteres, bare de ikke er for store. Synlig minoritetsbakgrunn øker risikoen. Utenlandsk utdanning blant søkere med ikke-vestlig bakgrunn bidrar til å øke antall ukjente faktorer, mens en norsk utdanning reduserer usikkerheten. Søkere med minoritetsbakgrunn bør derfor gi mest mulig informasjon om seg selv for å redusere arbeidsgiverens usikkerhet, mener Lødding.

Kan utdanningsinstitusjonene gjøre mer for å bygge bro til arbeidslivet for grupper som kan ha problemer med å få sin første jobb? Kontakten med arbeidslivet i forbindelse med praksisplasser i studietiden eller studentprosjekter kan kanskje utnyttes bedre. Karrieresentra ved utdanningsinstitusjonene bør være særlig opptatt av å bistå studenter med minoritetsbakgrunn. Koblinger til Aetat og ulike arbeidsmarkedstiltak vil være fruktbart, ut fra det som er rapportert her.

Det kreves en egen samordnet innsats fra utdanningsinstitusjoner, studentsamskipnader, IMDI, Aetat, og instanser eller organisasjoner innen privat og offentlig arbeidsliv, hvis en skal oppnå like jobbmuligheter for nyutdannede kandidater med forskjellig bakgrunn.

Kilder
o Kvinge, Torunn og Anne Britt Djuve. 2006. Bruk av arbeidsmarkedstiltak for ikke-vestlige innvandrere. Oslo: FAFO (Rapport 517).
o Støren, Liv Anne. 2004. Arbeidsledighet og overkvalifisering blant ikke-vestlige innvandrere med høy utdanning. Analyser av Kandidatundersøkelsen 2002. Oslo: NIFU. (Skriftserie 7/2004).
o Støren, Liv Anne. 2002. De første årene av karrieren. Forskjeller og likheter mellom minoritet og majoritet med høyere utdanning. Oslo: NIFU. (Rapport 7/2002).
o Lødding, Berit. 2003. ”Forskjellig, men ikke for forskjellig”. Arbeidsgiveres beretninger om rekruttering av høyere grads kandidater med innvandrerbakgrunn. Oslo: NIFU. (Skriftserie 11/2003).

Rapportene kan lastes ned fra nettsidene til NIFUSTEP og FAFO.