En slitt, grønn fabrikksbygning på Ammerud rommer tamilhinduenes tempel Sivasubramaniyar, og står i kontrast til den fargesprakende prosesjonen som er i ferd med å dras i gang utenfor. Det er den tiende og viktigste dagen i hindutamilenes Thiruvila-festival, vognparaden, hvor gudene symbolsk tas ut, og kjøres en runde rundt tempelet, på tre store vogner hentet fra Sri Lanka. Luften er fylt med røkelse, fascinerende trommerytmer, sang og rop, og den snart bevegelsesklare paraden er omringet av folk i sitt vakreste tøy. Mange menn har avkledde overkropper og skjørt; ett antrekk spesielt knyttet til denne dagens ritual. Ritualet i sin helhet utføres over tolv dager, og symboliserer alle menneskelivets faser, fra fødsel, gjennom vekst og ulike stadier, til død, og gjenfødsel. Dagens ritual symboliserer død, men er også dagen der gudene fjerner menneskenes dårlige egenskaper, fortelles det. I dag er gudene sinte, og derfor er prestene kledd i rødt.
Mathooshan på fem år danser til trommerytmene, mens han sammen med faren sin, Mathimaran, og broren Sarujan på syv år, venter på at prosesjonen skal gå i gang. Det blir kastet kokosnøtter foran første vogn, 108 stykker, som betyr at vognen snart settes i bevegelse, trukket av kvinner og menn, ved hjelp av tykke tau. Først i prosesjonen er Pillayar, så følger Murugans vogn, og bakerst gudinnen Durga, trukket kun av kvinner. Murugan er Ammerud-tempelets sentrale gud. Pillayar er den populære elefantguden, som også kalles Ganesha, og krigsgudinnen Durga representerer sinne og styrke. En hinduistisk gud er ikke bare en, men flere. De har ulike roller, navn og skikkelser, men kan allikevel være en og samme gud. Hinduer velger guder ut i fra aktuelle behov, og ut fra hvilke guddommer de har vokst opp med. Mathimaran slutter seg til prosesjonen etter Pulliar, for på Sri Lanka bodde han i nærheten av ett Pulliar-tempel. De to guttene hans, som besøkte Sri Lanka for to år siden, følger med. I hindutamilenes opprinnelsesland er det templer og guder nær sagt på hvert gatehjørne, i hver by. Men det er noe annet å være hindu i ett kaldt land langt nord.
Det er fargerikt i Sør-India og på Sri Lanka, der hindutamilene kommer fra, og det er fargerikt her på Ammerud i dag. Det glitrer i vakre stoffer og smykker overalt.
– Folk pynter seg mye mer her enn de ville gjort hjemme, sier Nandini, en kvinne i grønn sari.
– Jeg tror det er fordi de savner tradisjonene, og muligheten til å pynte seg med sine fineste klær.
Det blir sjeldent anledning til det i Norge, for det er upraktisk, og det er for kaldt. Nandini sier at det er vanskeligere å være en god praktiserende hindu i Norge enn på Sri Lanka. Hjemme på Sri Lanka er man vegetarianer, fordi hinduismen sier at man ikke skal ta liv, men her i Norge blir alt enklere hvis man tilpasser seg, sier hun og påpeker at det ikke er noen tvang i hinduismen.
– Gud straffer ikke, religionen straffer ikke. Hjemme hos oss spiser vi ikke kjøtt og egg tirsdager og fredager, så langt det er mulig.
Nandini sier at hun opplever velvære av å leve etter visse tradisjoner, men at det ikke er noen absolutte regler. Å opprettholde de religiøse tradisjonene er ens eget ansvar, og handler bare om hvordan man selv har det med det man gjør. Hun ville gjerne praktisert større deler av sin religionstradisjon, men setter det i perspektiv:
– Det er bedre å være her i Norge, og ikke få praktisert alle sine tradisjoner, enn å være på Sri Lanka, der det er et spørsmål om liv og død på grunn av krig”.
Selv om det er enighet om at tamiler i hjemlandet praktiserer hindutradisjoner i langt større grad enn det som er mulig å gjennomføre i Norge, er ikke dette problematisk fra et hinduperspektiv. Det viktige, mener Nandini, er hvordan den enkelte har det med sine handlinger og holdninger. Noen utfører puja – gudstjeneste – hver dag, mens andre forsøker å gjøre det hver fredag, som er helligdag. Man gjør puja hjemme, eller i tempelet på Ammerud, og folk sier at tempelet representerer fred og meditasjon. Her kan man komme for å be, delta i gudstjeneste, eller for å meditere. Man ber for å få hjelp til å takle vanskelige følelser og situasjoner, indre og ytre konflikter, og for å fortelle gudene om sine ønsker. For eksempel finnes det en gud for penger, og en for utdannelse, forteller en ung mann, som sier at religionen er viktig for ham, selv om han er oppvokst i Norge.
Til vanlig er det plass nok i tempelet på Ammerud, men på høytidsdager som denne, der folk kommer fra Oslo og andre deler av landet for å hylle guddommene, og samles om tamilske tradisjoner, er det lange køer for å slippe inn i tempelet.
– Dette utgjør ikke bare et plassproblem, men er også uheldig av sikkerhetsmessige årsaker, fordi dørene blokkeres, sier Yogarajali, bystyrerepresentant for Arbeiderpartiet i Oslo, som også er tilstedet ved festivalen.
Dessuten må det hellige rommet med gudestatuer og bilder, der man ber, mediterer og ofrer, være i andre etasje i tempelet på Ammerud. Dette er ikke bra, mener bestyrer for tempelet, Kanagaratham, for på denne måten mangler gudene den nødvendige jordforbindelsen.
Professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen, Knut Jacobsen, har vært tilstede ved dette ritualet flere ganger, og han er her også i dag. Han forteller at i en religiøs pluralistisk kontekst som denne, er dagens ritual, der gudene tas ut av tempelet og vises frem, en måte å vise omverdenen at man er stolt av egen kultur. Vognfestivalen i dag går ut på å fremvise noe estetisk og stort. Det er en måte å stå frem som gruppe og prege det offentlige rom på, og få anerkjennelse for det man gjør.
Det er cirka 12-13 000 tamiler i Norge, sier Jacobsen, og av disse er omkring 80 % hinduer, og resten kristne. Og tamilene gjør det godt i Norge; de er integrerte og de er arbeidsomme. Jacobsen sier – som Yogarajali også påpekte – at tamilene i Norge bidrar mye i det norske samfunnet, samtidig som de krever lite.
Ritualet er snart over på denne tiende dagen. Gudene er fornøyde nå, og ikke lenger sinte. I ritualets siste fase blir den symbolske rødfargen skiftet ut med grønt, som betyr at gudene er formildet. Prestene har skiftet til grønne klær, og i morgen, på ritualets ellevte dag, er det bortgangsseremoni, forklarer Kanagaratham. Morgendagens ritual er en badeseremoni, der gudene går igjennom en symbolsk renselse. Og så avsluttes det hele med en fest den tolvte dagen, der man feirer gudenes bryllupsdag. En gjetting er at dette skal symbolisere fruktbarhet og nytt liv, i tråd med hinduismens sykliske natur – og neste år blir det hele gjentatt. Hinduismen er i sin essens mangfoldig og flertydig, som menneskelivet selv. Gud er kvinne og mann, skaper, opprettholder og ødelegger, Gud er død og nytt liv. Og festivalen på Ammerud i dag har vist livet i all sin fargerikdom.
