Musikk, mystikk og fantasi

Parh parh thak gaya ilm kitaban, Kadde apne aap nu parhyae nai. Ja ja varnae mandar maseten. Kadde apne andar ton varnae nai.Sliten er du blitt av å lese lange bøker, Aldri har du prøvd å lese deg selv, Du som alltid går til templer og moskeer. Aldri har du prøvd å gå inn i deg selv.

Sufipoeten Bulle Shahs ord. Sunget a capella av pakistanske sufi sangeren Javed Bashir under åpningen av Melafestivalen 2006. Enkel, kort og elegant. Så vakkert framført at man får gåsehud. Framføring gikk over i Leid, milde ljos sunget av Sondre Bratland.
Bashir er født i Pakistan og har sunget siden han var barn. Sondre Bratland er fra Telemark og leder for folkekulturstudiet ved Høgskolen i Telemark.
Javeds far Bashir Ahmed Khan var qawwal og denne sangstilen er noe Javed har drevet med i flere år. Han studerte under den store klassiske sangeren ustad Mubarik Ali Khan. Men Javed har vært innom pop og bhangra og har hatt flere hitsanger både i Pakistan og i England. I dag har Javed Bashir seks qawwali plater ute på det pakistanske markedet.
De møttes i sommer og sang sine hellige tekster i moskeer i Lahore. Senere kom Bashir til Telemark og resiterte sufitekster i norske kirker i en samtale med gamle norske salmer. Prosjektet endte i Damascus i den store Umayyad moskeen der de sang sammen med et syrisk kor.
Kirkelig Kulturverksted har produsert en Cd med dem. Dialogue inneholder religiøse og ikke-religiøse tekster. Resultatet ble framført først på festforestillingen for Mela 2006 i Oslo Rådhus, der de to ble backet av Malika Makouf Rasmussen, Gunnar Ugland og Olav Torget.
Så kunne festen begynne. Flere tusen mennesker fant veien til Rådhusplassen. Det var diktopplesning, poesiworkshops og dukke teater. Det var sang og dans. Bharatanatyam og dansere fra Kandy. Bhangra og hiphop. Flørt og slåsskamp. Som det skal være på en mela.
Jeg får tak i CDen til Javed Bashir og Sondre Bratland. Blir overrasket av å se at de har valgt å oversette Leid milde ljos tilbake til engelsk heller enn å bruke originalteksten på engelsk av Newman, Lead Kindly Light. En av grunnene til at jeg synes det var så vakkert sammen var at den var Mahatma Gandhis favorittsalme og blir sunget mye i India. Derfor hørtes valget av salmen så riktig ut sammen med Bulle Shahs poesi.
Atif Aslam er tilbake i år. Den 23 årige pakistanske popsangeren ble fascinert av at det var så mange mennesker på mela her i fjor, så han er tilbake og synger noen gamle og noen nye sanger. Han er stor i India og Pakistan, publikum er i ekstase. Mange unge jenter har skrevet inn til Dagbladet der han har hatt et nettmøte dagen før. Og nå er de kommet ned til Rådhusplassen for å se ham i virkeligheten.
Fredagskveldens store opplevelse for meg er å høre på Outlandish. Bandet fra Danmark som blander hiphop med arabisk og indisk pop. Gruppen vant prisen for beste nordiske artister ved Nordic Music Awards i Oslo Spektrum i 2004. Sangene Guantanamo og Aicha har toppet hitlistene i flere land. Og nå er de her. Det er sommer, det er varmt, det er deilig. Waqas Ali Qadri, Lenny Martinez og Isam Bachiri kommer på scenen. Waqas Ali Qadri ser ut på den store folkemassen og sier hans mor aldri kommer til å tro at det finnes så mange desi mennesker i Oslo.
Dagen etter regner det. Det lover ikke bra for Mela at monsunen har flyttet nordover til Oslo akkurat lørdag formiddag. Hvordan skal det gå med musikken, dukketeateret, kabaddi brytekampen på Kontraskjær? Jeg kommer ned til byen om kvelden, når det har sluttet å pøsregne. Litt regn er det likevel når dikterne inntar Rådhusplassen og det skal være mushaira på urdu ved mela Mystic teltet. Mushaira er en populær arena der diktere møtes i hele den orientalske verden. Store poesisamlinger fungerer som folkeforlystelse i India og Pakistan.. Den muntlige tradisjonen har medført at poesi når ut til folk som ikke klarer å lese. Diktere leser opp sine dikt, mens publikum roper wah wah eller Subhanallah hver gang de hører et dikt de liker
Nasibu og Jamshed Masroor roper at vi må komme og lytte til dikt. Vi står der under paraplyene mens diktere fra India og Pakistan leser og synger diktene sine.
Nayi naslen vahi dohrayengi
Shikve purane jab
Duayen vahi hongi
Lab naye honge
Nye generasjoner vil repetere
De samme gamle klagene
Bønnene er de samme
Det er leppene som er nye
Sarwat Mohiuddin er et navn man bør merke seg. Hun leser opp fra sin nye samling som ikke er kommet ut ennå. Hun har gitt ut flere bøker med dikt på punjabi og jobber nå med sin siste samling som kommer ut på urdu.
Litteraturprofessoren holdt et foredrag på torsdag i Horisonts lokaler om sufidiktningen og kvinnens bilde, der hun snakket om sufitekster som ofte handler om kjærlighet mellom kvinner og menn, opphøyet til noe guddommelig, men som synges kun av mannlige qawwaler.
Mela Fantasi
Barn som besøker Mela får mange store opplevelser. Norsk Teknisk museum holder kjemiske eksperimenter der barn fikk se røyk, flammer og farger. I teltet Mela Fantasy holder dansere fra 1Unity danskeurs for de minste. Faizaan Peerzaada har med seg sønnen Zain i år for å vise dukketeater fra Pakistan.
Det er gjøglerworkshop der barna lærer akrobatikk, sjonglering med baller, balansekunst og fantasktiske triks. Elyas Masih og Heidi Dahlsveen forteller eventyr fra pakistan, mens Kvame Sereba, Raymond Sereba og Georgiana Keable forteller historien om å være fremmed. Visste du at man bruker samme ord for det å være fremmed og det å være gjest i Elfenbenskysten?
På søndag skinner solen igjen. Jeg venter på Slam poetry nede ved Mela mystic teltet når Rim Banna begynner å synge. Hun er palestinsk og musikken høres kjent ut. Det kan ikke være… det høres ut som gamle indiske shlokaer sunget på sanskrit. Jeg kommer nærmere hovedscenen, prøver å høre hva hun synger. Det høres faktisk ut som sanskrit. Det er sanskrit hun synger på, hun avslutter med Om shantih shantih shantih. Følelsen av deja vu er fullstendig.