Jens og Siv – for billig avlat

Framtiden i våre hender. De fattigste landene lider mest under klimaendringene, men de har verken bidratt med utslipp av betydning eller tjent seg rike på dem. Det har Norge.
Liv Thoring
Latest posts by Liv Thoring (see all)

Norge er verdens tredje største olje- og gasseksportør. Vi har opparbeidet oss verdens største fond gjennom å ”eksportere” CO2. Derfor har vi en moralsk forpliktelse til å redusere klimagassutslippene betydelig.

Utslippsreduksjonene kan skje i Norge eller i utviklingsland. Jens og Siv vil at det meste skal tas ute, fordi reduksjoner der er billigst. Dette er isolert sett fornuftig, og ikke minst behagelig, fordi vi da slipper sjenerende inngrep i vårt forurensende levesett.

FNs 3. klimarapport slår fast at utslippene må reduseres med to tredjedeler i forhold til dagens innen 2050, og at betydelige tiltak må settes i verk nå. Hvis rike land hovedsakelig skal redusere utslipp i utviklingsland, blir det rett og slett ikke nok CO2-utslipp å redusere. Kjøp av klimakvoter i fattige land er ikke nok for å stoppe oppvarmingen. Vi svekker dessuten det kraftige presset vi selv trenger for å utvikle ny teknologi, og vi overlater den mest krevende jobben, å kutte utslippene nasjonalt, til våre barn og barnebarn.

I tillegg kan ikke overflodslandene nekte utviklingslandene en velstandsøkning. Kutt i utslipp må derfor i hovedsak skje i den rike verden. Bare på den måten er det mulig å redusere dem i det omfanget som er nødvendig.