Når historien om afghanerne skrives

Det avhenger vel av hvem som skriver historien i fremtiden. Hvilken side av historien som vil bli vektlagt og hvem som vil besitte makten som kreves for å kunne ”eie hele sannheten”.

Det vi er vitne til i dag kan jo være med på å ”endre historien”. Spørsmålet er om vi evner og om vi vil.

Alle nasjoner har til alle tider hatt helter og skurker, men det er først når historien skrives at helten og skurken vises fram. Dels på grunn av deres handlinger, dels i kontrasten til hverandre, og sist men ikke minst ut fra konteksten de befinner seg i. Skurken og helten har et uatskillelig eksistensbånd seg i mellom. Uten skurken ingen helt. Uten helten, ingen skurk.
Hvor står nå vi, når det gjelder de afghanske asylsøkernes sak?

Afghanere er en nasjon som har lidd i vel tre ti år. De siste årenes hendelser har nærmest ført landet til tilintetgjørelse. Verre kan det neppe bli. Likevel, og til tross for diverse nasjonale og internasjonale militærovergrep, fredsbevarende og stabiliserende styrker, er nasjonen ikke noe sted hvor man søker ly.

Iran startet deporteringen av landets over to millioner afghanske flyktninger for fem år siden, og har det siste året intensivert utkastelsen på et inhumant vis. Siden 2002 har landet utvist ca. 1.5 mill afghanere, noe som utgjør ca 60 % av afghanere i Iran.

Iran er ikke alene om det. Samtlige europeiske land, inkludert Norge, er godt i gang med utkastelsen av mennesker som har søkt ly i sin ytterste nød. Det dreier seg om mennesker som har søkt trygghet og flyktet til land som deltar med sine militære styrker.

Det er paradoksalt at noen kan tillate seg å ødelegge hjemmet ditt og lukke igjen døra hjemme hos deg selv når du i din ytterste nød strekker ut en hjelpende hånd i påvente av å bygge opp ditt ødelagte hus igjen. For du har ingen andre å søke ly hos enn han som ødela det som var igjen av hjemmet ditt.

Hvor er fornuften? Hvor er medmenneskeligheten? Og hvem vil kunne besitte den nødvendige makten for å skrive denne historien når morgendagen hilser oss og krever et svar?  Da blir i alle fall høyres utspill om undergraving av asylinstituttet og tilliten til systemet, ikke annet enn en tidlig valgkampfrase.