Nina Zandjani

Nina Zandjani, cand. philol. fra Universitet i Oslo, er aktuell med oversettelsen av et persisk litterært verk i verdensklasse, nemlig Sa`dis Golestan (Rosenhagen).

Hvor er du født?
Jeg er født i Oslo, men flyttet til Teheran da jeg var vel ett år gammel. Min mor er norsk og min far var iransk. Jeg bodde i Iran til jeg var 19 år og gikk på den tyske skolen i Teheran før jeg flyttet til Norge for å studere i 1977, to år før `79 revolusjonen.

Så du er tospråklig?
Jeg er faktisk trespråklig. Jeg vokste opp med å snakke norsk hjemme og med alle nordmenn i vår omgangskrets som på den tiden bodde i Teheran. Det var faktisk ganske mange nordmenn i landet på den tiden. Jeg snakket også norsk når jeg var på sommerferier i Norge. På skolen var all undervisning på tysk, og så snakket jeg jo persisk med min fars slektninger og alle andre omkring oss i samfunnet.

Hvordan var det å oversette Sa`di?
Min farfar lærte, som så mange andre av hans generasjon, å lese ved hjelp av Sa`dis Golestan, eller Rosenhagen. Jeg selv leste utdrag av Golestan i lesebøkene da jeg gikk på skole i Teheran og under hele oppveksten. Vi løp rundt i skolegården og sa takk, takk, takk på innpust og utpust etter at vi hadde lest fra et av Golestans avsnitt som sier ”hvert åndetrett vi puster inn, virker forlengende på livet, og når vi puster ut, forfriskes vår sjel. Dermed rommer hvert åndetrett to velsignelser, og for hver av disse påhviler en takksigelse ”.
Da jeg ble kontaktet av Solum forlag følte jeg meg beæret, men også lettere skremt. Jeg har jo et sterkt forhold til Sa`di. Det er selvsagt utrolig vakkert å lese Sa`di på persisk, for han var en mester i retorikk og svært så poetisk.

Hvordan bruker du persisken ellers?
Jeg har oversatt både bøker og filmer fra og om Iran. I en årrekke har jeg undervist persisk på Universitetet i Oslo og snakker persisk med persisktalende venner og bekjente.

Du er en tungtvekter i persisk her i Norge, og er stadig å se under store arrangementer og begivenheter hvor det er iranske gjester med i bildet. Er det kun språket som er fokus for deg?
Språk er også kultur. Jeg forsøker gjennom mine bidrag å øke den norske kunnskapen om sider ved Iran som er lite kjent i Norge, nemlig landets rike kultur. I den iranske kulturen og mange andre land i den delen av verden er en grunntanke at ting er foranderlige, at systemer ikke forblir og at den som i dag har makten, i morgen kan bli avhengig av den han undertrykker. Det handler om nyanser. Det handler om å lese mellom linjene og kommentere på en smidig måte. Som Sa`di sier:

Med mild tunge, vennlighet og godhet trekker du elefanten etter håret.