Ana Isabel Taylor Lopez

Hvordan føles det å bli valgt som første innvandrer i kommunestyret i Bamble?
– Det var et historisk øyeblikk. Det er en stor ære og jeg tar oppgaven med stor ydmykhet. En stor ære, ikke bare for meg, men for hele innvandrerbefolkningen. Det viser at folket setter pris på å ha et talerør i politiske organer. Siden jeg kom til Norge i 1980 har jeg kjempet for å skape flere arenaer for dialog og samhandling. Og med det samme kan jeg si at jeg og mitt parti er et talerør ikke bare for innvandrere, men for andre grupper også. En norsk pensjonert sjømann utrykte det sånn: ”Grunnen til at jeg krysset av for Ana var hennes utrettelige kamp for de ressurssvake i samfunnet vårt, de som eier minst og får minst.”
Ana Isabel fikk en heller kjølig mottakelse av Frps Bård Hoksrud da hun ble valgt inn i kommunestyret. Han tok opp en diskusjon som for lengst hadde blitt lagt død, med udokumenterbare beskyldninger om at Ana Isabel skulle ha påvirket innvandrere til å stemme på RV (Rødt).

Hva synes du om mottakelsen fra Frps Bård Hoksrud?
– Kommunestyret er en arena for demokratisk oppbygging av vårt samfunn. En slik oppførsel fra en stortingsrepresentant er beklagelig, og ikke verdig vårt høyeste myndighetsorgan. I politiske organer forholder vi oss ikke til rykter. FrP satt i valgstyret som enstemmig anbefalte godkjenning av valgresultatet. Det hadde ikke kommet noe klager. De ryktene er bare det – rykter. Det har ikke vært noen ulovlig kampanje.

Du var initiativtaker til Bamble Internasjonale Forening, og medlem (sekretær) av Telemark innvandrerråd hvor dere driver med aktiv integrering; hva ligger i det begrepet, og hvordan gjøres det i praksis?
Integrering er en prosses som involverer flere parter, hvor ingen av disse er overlegen. Vi snakker om å samhandle og at samhandlingen forandrer oss. Vi tar inn nye impulser, vi bidrar til å bygge noe nytt, på individuelt og på kollektivt nivå. For å lykkes har vi hatt møter og seminarer om bevisstgjøring. Vi har hatt ”Bygge-bro” kvelder hvor innvandrere og norske møtes for å utvikle seg sammen. Vi sier fra om det som er OK, og det som er mindre OK. Vi har kontakt og samarbeid med myndigheter og andre frivillige organisasjoner. I Telemark prøver vi å utvikle et nettverk blant innvandreorganisasjoner som har forskjellig ståsted, men felles interesser. Vi bygger det nye flerkulturelle samfunnet.

Du ble satt i fengsel for ditt politiske engasjement i ditt hjemland; hvordan har det påvirket deg?
– I Uruguay var jeg politisk aktiv fra jeg var 16 år. I 1973 forsvant det demokratiske systemet, diktaturet var et faktum vi måtte kjempe mot. Å oppleve at menneskerettigheter brytes, og å oppleve dette på kroppen har påvirket meg for livet.

Du har mottatt Ildsjelprisen for din innsats blant innvandrere og i flerkulturelle miljøer; hvordan lykkes du i arbeidet ditt?
– Å kjenne det norske samfunnet er viktig for den jobben. Jeg lytter til folk og prøver så godt jeg kan å veilede. Det er viktig å fremme egen organisering og kontakt blant innvandrergrupper innimellom. Det er også viktig å øke kontakten med majoritetssamfunnet på tvers av forskjellige
ståsteder. Dette er en jobb som krever tålmodighet og mot. Det er mye å gjøre, men jeg er optimist

Hva er det ved partiet Rødt som appellerer til deg?
– Å ha mål og tro på at i fellesskapet kan vi vanlige mennesker forandre verden i et deltakende demokrati! Som vi synger i ”Ellinors vise”: ”Jeg drømmer om en annen tid, der det skal bli like fint å jobbe som å danse.”