Rumis beruselse

2007 er Unescos Rumi-år. Året da hele verden feirer 800-årsdagen til den persiske poeten, filosofen, mystikeren og humoristen Mevlana Jalal-du-din Rumi (1207-1273).

Rumi er hyllet for sin menneskekjærlighet av både nobelprisvinner Shirin Ebadi og Madonna, og er i dag en av verdens mest leste poeter.

Publikum kunne sittet i 1001 vinterkvelder og lyttet til Georgiana Keable, Chirin Al Ansary og Nina Hajiri, fortellerstemmer under Rumifestivalen på Parkteateret i regi av Albatrass, Norsk P.E.N. og kunstnerisk ansvarlige, Amir Mirzai.
Er det kjærlighetsdiktene som treffer oss den dag i dag? Er det rytmen, som banker i takt med en tambour? Er det kanskje dette visdomsordet?

Jeg er full og du er gal
Hvem skal lede oss hjem?

“Den største poet i verdenshistorien” har filosofen Hegel uttalt om Rumi, og fremdeles valfarter pilegrimer fra hele verden til den tyrkiske byen Konya, der Rumi er begravet – og mange av de første innvandrerne til Norge er født. Rumi ble født i Balkh, som ligger i dagens Afghanistan, men måtte flykte på grunn av Djenghis Khans tropper.
Da Rumi døde ble han hyllet på tvers av nasjonale og religiøse grenser. Et møte som i dag ville fått navnet tverrkulturelt. Georgiana Keable, en kjent stemme og initiativtaker til Fortellerhuset i Norge, skildrer dette gjennom fortellingen om mannen som forundret spurte Rumi hvordan han kunne hevde at alle hadde rett: muslimer, kristne, jøder og hinduer.

– Også du har rett, svarte Rumi.

Visdomsord har til alle tider blitt pakket inn i fortellinger som får tårene til å trille eller latteren til å bryte ut. Fortellinger vandrer over grenser uten pass, ustoppelige vokser de for hver gang de blir gjenfortalt. Engelske Georgiana rødmer ikke det minste mens hun forteller historien om kapteinens virilitet, nei, hun maler et bilde av den erigerte lanse, kaster det ut til publikum som sitter i mørket og tar i mot, lar seg forføre og fengsles av fortellingene før de lar seg penetrere av visdomsord om tilgivelse, empati og selvoppofrelse. For det er guddommelige krefter hun så levende forteller om.

Fortellerhuset har eksistert siden 2002 og tar flerkulturelle stemmer på alvor. Skalden, den afrikanske griot og den iranske ashek trollbinder med ord og håndbevegelser.
Et sted i møtet mellom stemmen og øret skjer noe magisk, noe som gir publikum får en fellesopplevelse som står i stor kontrast til knuffingen i Oslohelgens drosjekøer.

Svein Erik Skotte tar frem en 800 år gammel melodi på renessansefløyte, Nina Hajiri fremfører ”Five quiet stories” og egyptiske Chirin Al Ansarys klare stemme forteller historien ”The king and the handmaiden”, om kjærlighet, begjær, ydmykhet og visdom.
Med scenekunstutdannelse fra Kairo, London og Paris formidler hun ord gjennom myke bevegelser og et blikk som sprenger seg gjennom hver enkelt og ut i den kalde Oslonatta. Blikket bringer bilder fra varmere strøk. Hun har ikke manus, hun famler ikke, men forteller til publikum minnes barndommenes eventyr på sengekanten. Kvinnelige stemmer er ikke nye i Rumibiografien, for sufitradisjonen er full av sterke kvinner som hans mor Mumine Khatun, sufihelgen, hans søster Fatima, filosof, hans kone og mystiker Kerre Khatun, og hans disippel og arvtager Fahrunnissa fra Konya.

Det skjer at en inder og en tyrker eier samme språk,
mens to tyrkere er som fremmede for hverandre.
Så hjertets språk er noe annet.
Det å ha like hjerter er bedre enn å ha samme språk.
(Rumi, gjendiktet av Javid Afsari Rad)

Lyden av en setar virvler ut over publikum. Davod Azad fra Azerbajan fremfører sufikonserten ”Rumis beruselse” med dyp røst, akkompagnert av Toofan Toghiani på tambour foran et lerret med dansende dervisjer. Multi-instumentalisten Davod Azan har tatt med seg tar og setar.

Han veksler mellom de to strengeinstrumentene og gir publikum følelsen av å sitte i en bakgate i Marrakech, Kairo eller Istanbul og drikke myntete med en teppeselger mens tonene fra en radio bedøver behovet for kjøp og salg.

Musikken er basert på iransk klassisk musikk fra ghajar-epoken og persisk sufitradisjon og avbrytes bare av Georgianas stemme som fyller ut tonene med tekst. Slik går vi ut i Oslonatta, fulle av toner, ord og en følelse av ro som kun avbrytes av tutingen i bilhorn. Tyrkerne i Oslo er på hjem fra fotballmatch.

Fakta

http://www.davodazad.com

www.georgiana.net

http://hekayet.com/

http://www.rumi.net/rumi_by_shiva.htm

Seven cities: Tyrkisk film om Rumi Deepak Chopra, Gift of Love, album med musikk inspirert av Rumi.