Hvordan arbeide med minoritetsspråklige med funksjonshemninger?

– Med dette nye kurset ønsker vi å reflektere rundt hvordan vi møter mennesker, og dermed kunne handle annerledes i fremtiden, sier Shaista Ayub, prosjektleder i minoritetshelse.

Ayub er ansatt ved Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring (NKLMS) og planlegger i disse dager et fagseminar for institusjoner som jobber med barn med funksjonhemminger, og som kommer i kontakt med minoritetsspråklige.
– Fagdagene er et ”pilotprosjekt” for oss, og vi håper at vi kan evaluere og ha dette videre også andre steder sammen med andre samarbeidspartnere. Det er veldig viktig å ha fokus mot denne gruppen, som tradisjonelt har fått lite oppmerksomhet, mener hun.

Behov for forbedringer
Frambu senter for sjeldne funksjonshemminger har tidlig meldt sin interesse, og Kaja Giltvedt ved senteret forteller om behovet:
– Vi har erfart at det er vanskelig å få familier med minoritetsbakgrunn og sjeldne funksjonshemninger til å bruke tilbudene våre. Når de allikevel kommer, har vi nok ikke alltid klart å tilpasse tilbudene våre. Vi ønsker derfor å reflektere og lære mer, og har i samarbeid med NKLMS på Aker sykehus planlagt disse to fagdagene, sier Giltvedt, som er faglig ansvarlig og fysioterapeut på Frambu.

Søke ny kunnskap
Torunn Arntsen Sørheim som er forsker ved Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse (Nakmi) forklarer om tanken bak fagdagene.
– Slike dager er viktige fora for fagfolk. De bør kunne oppleve at de har en solid kunnskap og erfaring som kan brukes i møter med alle, uansett bakgrunn. Samtidig må de søke etter nye perspektiver. Slike dager bør imidlertid inngå i en større læringsprosess, der en trekker på ulike typer ressurser, sier hun.

Riktig bruk av tolk
Shaista Ayub ved NKLMS trekker fram at familien blir sterkt berørt når et av barna har funksjonhemning.
– På dette kurset er familiens behov det sentrale. Etter mange års erfaring innen minoritetshelse ser vi at det dessverre ofte er lite kunnskap blant helsepersonell om grunnleggende ting, for eksempel hvordan bruke tolk riktig, sier Ayub.

Behov for videreutvikling
NKLMS har i samarbeid med Nakmi tidligere laget et generelt kurs som kalles ”Ulike kulturer hva så? Sykdom, mestring og minoriteteter”.
– Vi har holdt kurset rundt i Norge i samarbeid med lokale lærings- og mestringssentra. Vi fikk gode tilbakemeldinger og forespørsel om kurset kunne videreutvikles.
Sammen med familieprosjektet, Frambu, Ullevål, brukerorganisasjoner, brukere og bydel Gamle Oslo har vi da videreutviklet og laget dette kurset for fagpersonell som jobber med minoritetsspråklige familier som har barn med en kronisk sykdom og nedsatt funksjonsevne, forteller hun.

Likeverdighet og trygghet
– Mens vi laget kurset hadde vi en arbeidsgruppe som planla, gjennomførte og evaluerte.
I den prosessen utviklet vi nye retningslinjer for vårt arbeid: Smidighet, likeverdighet, trygghet, mestringsfølelse til brukerne og fagpersoner og ansvarlighet.
Dette har vi bygd videre på, informerer hun.
– Vi fikk tilbakemeldinger om at det var behov for å ha fokus på de utfordringer fagpersonell møter i sin hverdag:
Kulturforståelse, sykdomsforståelse, tolk og tolkerett, inngifte i Norge og generell samfunnsforståelse.
Slik fikk vi ideen til fagdagene vi nå tilbyr, forteller hun.