- Står skrevet i stjernene - 04.11.2014
- Hårfarge til besvær - 17.01.2013
- Feit, fin og (snart) førti - 14.12.2009
Det skrives mye om at menn må ta mer ansvar på hjemmebane og at kvinnene må slippe menn til.
For min egen del kan jeg ikke huske at jeg nektet min forhenværende mann å ta sin del, hverken med barna eller bidra med det økonomiske. At han ikke gadd, er jo en annen historie.
Kvinner må ut av offertenkningen feministene pådyttet oss på 70-tallet, hevder kjønnssosiolog og forfatter Preben Z. Møller. Jeg lurer på hva han mener. Å være et offer forbindes ofte med en passiv og svak person. Men det er det stikk motsatte som er problemet, kvinnen forventes å være et supermenneske. Hun skal yte 100 prosent både på jobb og hjemme. Det er en forventning både pålagt av henne selv – flink pike-syndromet – og fra samfunnet forøvrig. Kvinner slutter ikke å være undertrykt selv om ordet offer raderes bort fra ordlista. Menn har fortsatt de fleste høye posisjonene i næringsliv, justis og forskning.
Kvinner i Norge arbeider mye, men får dårligere betalt enn menn.
Støv på hjernen
Å dele likt på å levere og hente i barnehagen og være hjemme med sykt barn, og lik fordeling av husarbeid burde være en selvfølge i dag, men dessverre er det ikke slik det fungerer. Så når kvinner kritiseres for å sutre når det påpekes at hun er dobbeltarbeidende og tar ansvar for alt, både ute og hjemme, er ikke det sutring. Det er faktisk hverdagen til veldig mange kvinner verden over. Kvinner eier mindre, tjener mindre og har mindre makt enn menn
Kvinner slutter ikke å være undertrykt selv om ordet offer raderes bort fra ordlista.
I en en av Norges største dagsaviser står det at menn ikke orker å jobbe i «hønsehus», med henspilling på pleieyrker. For å beholde mannfolka i eldreomsorgen må kvinner fire på krava. Kjerringene med støv på hjernen må destøvifiseres. (Og jeg som trodde at det var den lave lønna som førte til flukten fra hønsegården.)
Å ha støv på hjernen er ikke kun forbeholdt kvinnfolk. Jeg kan si mangt og meget om min eksmann, men han var usedvanlig opptatt av rene gulv. Jeg vasket, og han gikk etter og sjekket om det var korrekt gjort. Så jeg skjønner følelsen til Studentleder Bård Nylund, man orker rett og slett ikke jobbe mot «røkla». Min løsning på problemet var å sette fra meg vaskebøtta så grønnsåpevannet skvulpet, og deretter graverte jeg navnet hans på moppen.
Hvem har det verst?
Det virker når man snakker om likestilling som om det er ensbetydende med at kvinner lider av penismisunnelse. Alt det menn kan, kan kvinner gjøre like bra eller bedre, lyder mantraet. Men er poenget å bli mest mulig lik menn? Jeg hører ofte argumenter som: Hvis kvinner vil ha likestilling, så la dem avtjene verneplikt. Greit nok, men blir krigen mindre blodig av at generalen bruker tampong?
Likestilling handler om å ha like muligheter på alle arenaer i samfunnet. Og ja, det er faktisk på høy tid at menn kaster seg inn i likestillingskampen. Den tradisjonelle manns- og kvinnerollen i samfunn og familie må endres for å oppnå full likestilling mellom kjønnene. Det nytter ikke å sitte på hver sin side av bordet og skylde på hverandre og konkurrere om hvem som har det verst.
