Kvinnen som vil flytte fjell

Som student var Sunniva veldig
engasjert og ville forandre verden rundt seg. Det var vanskelig å finne medstudenter
som var like engasjerte, og hun husker at hun misunte dem som var
studenter på 1970- tallet. De var mer opptatt av politikk enn 80-tallsungdommen.

– De som var studenter på 80- tallet,
var mer opptatte av å få bra karakterer, og jeg lette alltid etter noen
som kunne forandre verden med meg, ler hun. Allikevel var hun nokså lik andre 80-talls studenter, ifølge henne selv.

I bygget hvor Likestilling- og diskrimineringsombudet (LDO) holder til, midt i sentrum, kan du finne Sunniva Ørstaviks kontor. Der ligger papirer stablet oppå hverandre, og bunken blir stadig høyere. Men en karikaturtegning henger fint rammet inn og viser et blidt fjes med et bredt smil og masse krøllete hår.

Jeg vil at folk skal tenke: “LDO, det er vårt ombud”.

– Dere må bare beklage alt dette rotet. Papirene er bruksanvisninger som jeg aldri leser, og ved datamaskinen ligger den nye jobbtelefonen jeg aldri bruker. Jeg skjønner meg ikke på sånt, jeg. Da liker jeg heller bruksanvisningene fra Ikea, med bilder som viser hva en skal gjøre, ler hun.

Stor oppgave
Det gnistrer i øynene hennes og Sunniva Ørstavik er ivrig etter å snakke om den nye jobben sin. Hun stråler. Setter seg ordentlig til rette i stolen og lener seg fremover igjen, ivrig etter å fortsette.

– Det er nesten slik at jeg må klype meg i armen hver eneste dag for virkelig å se at dette faktisk er sant! Men jeg brenner for så mye! Jeg brenner virkelig for rettferdighet og
at folk skal få lov til å være den de er uten å bli tråkket på.
Også må vi jobbe for det store mangfoldet. Det er faktisk mulig å
flytte fjell, tror jeg. Se bare på USA. Der har de fått en sort
president. Hvem hadde trodd det?

Hennes og LDOs oppgave er å bekjempe diskriminering og fremme likestilling uavhengig av kjønn, etnisitet, funksjonsevne, språk, religion, seksuell orientering og alder. Hun er klar over at hun har en stor oppgave foran seg. Ombudet er sikker på én ting, at får å oppnå sine mål må hun ha bakkekontakt og være tilstede blant folk. Hun tror at handlinger har større effekt enn bare ord.

Etnisitetsåret 2010
Men Sunniva Øsrtavik opplever at å nå ut til folk er vanskelig, spesielt folk med minoritetsbakgrunn.

– Vi må være mer synlige. Likestillings- og diskriminerigsombudet er et klageorgan, men ofte vet ikke folk hva de kan gjøre, hvor de skal klage. Derfor er kommunikasjon viktig, sier hun.

Hun legger til at folk trenger å få kunnskap om sine rettigheter. Norges islamofobi er et eksempel på at noe må gjøres. Derfor har LDO bestemt at 2010 skal være et etnisitetsår med spesielt fokus på mangfold og likeverd for å bekjempe dikskriminering av minoriteter.

– Det finnes mye skjult diskriminering.

– Mange kvinner mener vi har oppnådd likestilling. Er du enig?

– Nei, det er jeg ikke enig i. Så klart er det kjempefint at mange føler seg likestilte, men vi vet at det er et stykke igjen. Se blant annet på lønnsforskjellene. For hver krone en mann tjener, tjener en kvinne 85 øre. Dette er fakta.

Hun forteller også videre at blant annet omsorgsoppgaven fremdeles er lik. Det er fortsatt flest kvinner som går ut i permisjon. Det er folks inntrykk og forventninger som gjelder. I samfunnet forventer man jo at kvinnen er den som tar ut lengst permisjon. Seire er vunnet, men det er fremdeles en lang vei å gå. Dette ser hun blant annet på sin egen arbeidsplass. Dessuten mener hun at vi alle kan bli klar over egne vrangforestillingene. Og vi må utfordre dem litt.

– Det betyr ikke at vi skal frata kvinnene valgene. Men hvor fri er egentlig valgene? En velger jo ut ifra hva som er forventet av oss.

– Kan innvandrerkvinner legge skylden på seg selv fordi de ligger bak i likestillingskampen?

– Jeg synes skyld er en irrelevant problemstilling. Vi må kunne tørre å utfordre hverandre uten å si at noen skal være dommere over andre. Alle må utfordres til å sprenge egne roller, sier hun.

Hun legger til at hun synes det er vanskelig å for henne å si hva som er frihet og ikke. Det å tvinge noen til å ta av hijaben, for eksempel, er like uakseptabelt som å tvinge noen til å ta den på. Integreringen må gå begge veier, og både majoritet og minoritet må endre seg, mener hun.

Vårt ombud
Sunniva er irritert over at vi nå er fornøyd med at det er 50 prosent kvinner i regjeringen. Det er fremdeles for få med minoritetsbakgrunn på Stortinget, mener hun. Hun er også opptatt at av å ikke betegne folk som “oss” og ” dem”.

– Jeg vil at folk skal tenke: “LDO, det er vårt ombud”, sier hun.

Faktaboks:

Navn: Sunniva Ørstavik
Aktuell: Nytt likestilling- og diskrimineringsombud
Dårlig egenskap: Utålmodig
God egenskap: Engasjert
Hvem ville du invitert på middag? ”Klubben” (jentegjengen) Med dem ler jeg og koser jeg meg og har det aller best.