LO: - Vi ønsker oss flere innnvandrere

Innvandrere vet lite om sine rettigheter

 
Foto: Souhaila Bougrine
Mange nordmenn med flerkulturell bakgrunn kjenner ikke til sine rettigheter på arbeidsplassen. Mange tør ikke å søke hjelp selv om de er klar over at de blir utnyttet eller diskriminert.
Souhaila Bougrine
Latest posts by Souhaila Bougrine (see all)

Ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå fra 2008 har bare noe mer enn 40 prosent av minoritetsbefolkningen grunnleggende kunnskaper om sine rettigheter på arbeidsplassen og muligheten for å fagorganisere seg. Tallene viser dog at stadig flere får slik kunnskap, noe som merkes hos Landsorganisasjonen i Norge (LO).

– Vi ser at flere organiserer seg, men vi vet også at mange innvandrere arbeider i bransjer der det generelt er lav organisasjonsgrad. Og de har oftere midlertidige ansettelser, sier Ingunn Olsen Lund, rådgiver for etnisk likestilling i LO.

Selv om antallet medlemmer med minoritetsbakgrunn øker, er andelen fortsatt liten.

Da jeg fikk beskjed om å ta av meg hijaben på jobb, ba jeg dem heller sparke meg og begrunne det på attesten.

– Over femti prosent av medlemmene i LO er kvinner, men det er få med innvandrerbakgrunn. Vi skulle ønske at det var mange flere, sier nestleder i LO, Gerd Kristiansen.

Derfor ønsker LO å sette et skarpere søkelys på minoriteter i arbeidslivet.

– Det vi er opptatt av, er hvordan vi skal klare å skape en debatt på arbeidsplassen. Vi vil skape en dialog om et samfunn som i økende grad er flerkulturelt, sier Kristiansen.

Nektet hijab
I januar 2010 fikk Imen Aouragh gladmeldingen om at hun hadde fått jobb hos La Baguette på Vinterbro. 20-åringen bestemte seg for å sette seg inn i sine rettigheter som arbeidstaker etter at hun nesten fikk sparken på usaklig grunnlag fra sin tidligere arbeidsgiver.

– Jeg hadde jobbet der tidligere, og trivdes veldig godt med de andre ansatte på jobben. Alle var hyggelige, og de ønsket meg velkommen, sier hun.

Men gleden var kortvarig. Allerede i begynnelsen av februar fikk hun beskjed av sin daglige leder om at en kunde hadde klagd på henne fordi hun bruker hijab.

– Jeg fikk en følelse av déjà vu. Det samme hadde jo skjedd før. Min daglige leder sa at hun hadde snakket med driftsjefen. Noen hadde klagd på hodeplagget mitt, sier hun.

Aouragh fikk beskjed om enten å slutte eller å ta av seg hijaben på jobb. Hun bestemte seg for å ta saken videre, og finne ut hva slags rettigheter hun hadde. Samtidig bestemte hun seg for å utfordre arbeidsgiveren sin.

– Jeg sa at jeg ikke kom til å si opp. Da ba jeg dem heller sparke meg og begrunne det på attesten, sier hun.

Hun sendte arbeidsgiveren et brev om hva slags rettigheter hun hadde i henhold til diskrimineringsloven.

Mandag morgen 8. februar fikk Aouragh beskjed om å komme på jobb igjen.

– Da jeg kom dit, sa de at jeg fikk beholde jobben. Advokaten deres hadde sett på saken og hadde forklart dem at de ikke hadde noen grunn til oppsigelse.

– Ikke forbud
Marketingsjef i La Baguette, Jan Abrahamsen, innrømmer at hijab-bruk ikke gir noen saklig grunn til oppsigelse.

Abrahamsen kjenner ikke detaljene i saken til Aouragh, men han forklarer at bedriften er opptatt av uniformsreglementet.

– Uniformen er en viktig del av konseptet
vårt. Vi er også pålagt å gjennomføre god internkontroll i
forhold til matsikkerhet, sier Abrahamsen.

Han understreker at ansatte ikke skal bruke sine private klær på jobben, og at klærne alltid skal være rene og nystelte.

– Vi har ikke forbud mot hodeplagg i konseptet, vi er til og med pålagt
å ha det på en rekke avdelinger. Dersom det brukes hodeplagg, skal
det passe til resten av uniformen.

Abrahamsen bekrefter at La Baguette har mange ansatte med flerkulturell bakgrunn.

– Dette er første gang jeg har fått spørsmål om vår holdning til hijab.
Jeg har derfor aldri tenkt på det som en sak vi må ta særskilt stilling
til, sier han.

Da vi spurte LO om deres syn på hijab på arbeidsplassen, fikk Utrop følgende til svar:

– Landsorganisasjonen i Norge har aldri tidligere uttalt seg generelt om bruk av hijab, men i enkeltsaker som for eksempel den på A-møbler i 2003 har LO stilt seg bak Handel og Kontor, som forsvarer medlemmenes rett til å bruke hijab på jobb.

I Likestillings- og diskrimineringsombudets håndbok står følgende: ”Det er i hovedsak tillatt å bruke religiøse hodeplagg som hijab, turban eller kalott i arbeidstiden (…)”

Videre står følgende:
“Dersom man skal nekte noen å bruke religiøse hodeplagg, må det begrunnes saklig.”