Sladrekultur på arbeidsplassen

Flere og flere innvandrere starter eget firma og skaper arbeidsplasser. Dette gir  grunn til både glede og bekymring.
Saroj Chumber
Latest posts by Saroj Chumber (see all)

På 80-tallet var det god forretning for innvandrere å starte kiosk eller pub og restaurant. Det florerte av dagligvarebutikker drevet av innvandrere. Men store matkjeder utkonkurrerer småbutikker, og det kan se ut som småbutikkene er i ferd med å forsvinne. Foreløpig overlever mange butikker som selger frukt og grønt de store dagligvarekjedenes inntog i byene. De små tilbyr frukt, grønnsaker og andre varer som ikke finnes i andre butikker. Men flere og flere nordmenn reiser til andre land og liker mat fra alle verdensdeler. Det er bare et tidsspørsmål før curry og sushi blir hverdagskost hos norske familier. Da vil småbutikker forsvinne fordi dagligvarekjedene begynner å selge produkter som i dag kun finnes i innvandrerbutikker.

Men til tross for dystre fremtidsutsikter i dagligvarebransjen er det få tegn til bekymring blant innvandrere, som er flinke til å skape egne abeidsplasser. I dag er taxi-bransjen så godt som “kapret” av folk med innvandrerbakgrunn. Det positive er at taxi-bransjen har skapt arbeidsplasser til flere med innvandrerbakgrunn. Det er lettere å komme seg inn på arbeidsmarkedet hvis man har førerkort. Ulempen er at enkelte taxi-sjåfører kommer i en posisjon hvor de kan utøve kontroll over kvinner i eget miljø rett og slett fordi de hele tiden er ute og følger med på det som skjer når de kjører drosje. Denne ukulturen rammer unge jenter hardest.

Sladring er ikke forbeholdt drosjebransjen. Sladrekultur finnes også blant nordmenn, men i visse tilfeller kan sladring i innvandrermiljøer skape ekstra store problemer, særlig for jentene. Å ha et dårlig rykte er det verste en jente i visse miljøer kan bli utsatt for. Familien og slektinger legger ofte stort press på jenter for å bevare familiens ære.

Det er ikke uvanlig at folk sladrer, men i innvandrermiljøer er det et utbredt problem som forekommer innen flere yrker. Blant dem er tolke-profesjonen. Mange pakistanske kvinner som trenger tolk, særlig i tilfeller der de havner på Krisesenter,  vil ikke bruke tolk med pakistansk bakgrunn, nettopp på grunn av sladring.

Sladrekulturen kan gi alvorlige konsekvenser for i en del profesjonelle sammenhenger også. Dette kan ikke bare bortforklares og dysses ned. Det er viktig at det blir gjort noe med dette. Kanskje burde det innføres strengere sanksjoner mot dem som bryter taushetsplikt, eller sladrer.