«Drapslegene» på Ullevål

 
Foto: Fanney Antonsdóttir
Når leger manipulerer med journaler, velger livsavsluttende behandling uten å ha samtykke fra foreldre, eller lar sin personlige overbevising gå foran det medisinske, er det noe som virkelig er galt med Helse-Norge.
0Shares

Preben var født i 1999 med hjertesykdom, men sykdommen ble ikke oppdaget før senere fordi han ble sendt direkte hjem etter fødselen uten å ha blitt undersøkt med stetoskop av lege. Dette bekreftes av Prebens journal hos Aker sykehus. Da sykdommen til slutt ble oppdaget, valgte legene en utdatert operasjonsmetode for å spare penger. Senning-metoden ved TGA-tilfeller var gått ut av bruk tidlig på 90-tallet i England og på 80-tallet i USA, ifølge medisinsk litteratur, men i Norge fortsatte legene å bruke denne metoden, noe som kan ha rammet mange barn som fikk denne typen operasjon fremfor Two-stage switch-prodedyren.
I 2006 kollapset Preben på skolen. Legene på Ullevål sykehus var sikre i sin sak: Kollapsen hadde gitt uhelbredelig hjerneskade. Terminal behandling, det vil si livsavsluttende behandling ved å redusere tilførsel av næring, ble igangsatt. I dag er Preben avhengig av rullestol, men ellers er han frisk og går på vanlig skole sammen med andre 11-åringer. 

Kan slikt virkelig skje på norske sykehus?

Helsetilsynet kom med krass kritikk av sykehusets behandling av gutten. I konklusjonen fra Helsetilsynet i Oslo og Akershus slår fylkeslege Petter Schou fast at Ullevål universitetssykehus har brutt kravet til faglig forsvarlighet.

– Vurderingene av pasientens hjernefunksjon og uttalelsene om utsikt til bedring var forhastede og bygde på utilstrekkelig grunnlag, sa Schou til Dagbladet. Sykehuset ble tvunget til å endre sine rutiner rundt avslutning av livsavsluttende behandling etter Preben-saken. 

Tilsynsreaksjonen førte ikke til konsekvenser for de involverte legene, skrev VG. Pappa Srideva Myvalganam har den dag i dag ikke gitt opp. Han forteller meg at alle kan gjøre feil, også legene. Men når legene bevisst forsøker å slette eller manipulere med bevis, er det veldig galt, sier han. Derfor vil han ikke gi opp. Kan slikt virkelig skje på norske sykehus?
Manipulasjon med bevis?
MR-loggen fra 20. januar 2006 viste at det var feil med MR-maskinen denne dagen, og 23. januar ble Preben scannet. Sykehuset nekter å fremlegge dokumentasjon på når feilen ble rettet opp, feilskjema/ avviksrapport/servicerapport finnes ikke. Gutten ble angivelig rutinemessig dopet ned for ta MR-scanning. Det er blant annet denne doseringen foreldre mener var med å «drepe» Preben.
Srideva Myvalganam hevder overfor VG at hans sønn ble merkbart sykere etter å ha blitt gitt Propofol, samme medikament som Michael Jackson tok overdose av da han døde.
Anestesijournalen (narkosejournalarkene) finnes ikke. Dette skulle vært skannet inn i journalen, ifølge klinikksjef Jens Grøgaard sin e-post 31.5.2006, og dermed er det gått tapt. Intensivkurver som advokaten til Myvalganam har fått tak i for perioden 23. og 25. 01.06 manglet klokkeslett, signaturer, og mengder for medikamenter som ble brukt. Sykehuset har også slettet Preben sine skannede intensivkurver fra 17.01.06 til 27.01.06. De ble slettet ved en feiltakelse så sent som i mars 2008, bekreftet sykehuset i et møte 18.november 2010. Foreldrene mener dette er et forsøk på å skjule bevis. 
Familien Myvalganam politianmeldte anestesilegen, legen som tolket MR-bildene og daværende klinikksjef for grov uaktsomhet. Etter fem års etterforskning henla politiet i sommer anmeldelsen.
Ikke første gang
Advokat Anders Flatabø sier til Dagbladet Magasinet at han på vegne av et annet foreldrepar ville bevise at sykehuset jukset for å få operasjonsstatistikken til å se bedre ut. Foreldreparet krevde framlagt diagnosekoder for en viss type hjertefeil for å få vite om sykehuset var kompetent til å operere deres sønn for tredje gang. Rikshospitalet fikk medhold i at taushetsplikten hindrer framlegging av andre pasienters journaler, og kravet førte ikke fram.
Tidligere oppegående Mireille Niyomukiza ble innlagt på Rikshospitalet i mai 2007. Under oppholdet ble treåringen varig hjerneskadet, skrev VG. Helsetilsynet i Oslo konkluderte med at Rikshospitalets beslutning om ikke å yte øyeblikkelig hjelp er et brudd på pasientrettighetslovens paragraf 2.1. Det hårreisende i denne saken er at nettopp legen som anklages for neddoping av Mireille også tidligere har fått advarsel fra Helsetilsynet for å ha utført lignende behandling! (VG 27.10.2007). Jenta døde i 31. oktober 2009. Nå forteller Prebens far at det var denne legen som også tok beslutning om terminalpleie for Preben.

Uavhengig organ

Foreldre skal ha rett til en vurdering fra en uavhengig fagperson når det dreier seg om livsavsluttende behandling av barn fordi klinisk-etiske komiteer som benyttes i situasjoner der det dreier seg om livsavsluttende behandling, kan være inhabile. Komiteer er ikke gunstige som en «second opinion»-instans fordi det oppstår problemer med habilitet. 
Foreldrene til Preben mener vi i Norge mangler et uavhengig organ som kan granske sykehustabber på linje med en havarikommisjon. Helsetilsynet baserer sine vurderinger kun på uttalelser fra involvert personell som er påklaget og dermed inhabile, skriver de i et brev til helse- og omsorgsministeren. Dersom uavhengige spesialister ikke finnes, må uavhengige sakskyndige fra utlandet få uttale seg, mener de.