Foto: Asim Bharwani
- Grunnen til at de farger skjegget rødt - 29.10.2014
- Musikk mot ensomhet - 16.09.2013
- Karriere på skinner - 17.03.2013
En datter kommer ikke hjem fra skolen. Foreldrene blir bekymret og ringer både til skolen og politiet. De er redde for at noe kan ha skjedd. Foreldrene skjønner ikke at datteren har rømt fordi de har giftet henne bort. Hun sa jo aldri nei. Til slutt drar det fortvilte foreldreparet til familiekontoret, der de endelig blir tatt på alvor.
– Hvis vi hadde sett hele familien under ett, og ikke bare tenkt på ungdommene, kunne vi gitt familien hjelp til å stå i disse sakene og behandlet familien med verdighet. Hvis vi virkelig ønsker en dialog, må både foreldre og barn bli hørt og få den hjelpen de har behov for. De foreldrene jeg har møtt, har vært så takknemlige og samarbeidsvillige fordi noen endelig, kanskje etter flere år, ville høre deres historie også.
Rammer hele familien
Det sier en konfliktrådsansatt som er intervjuet i en ny rapport om tvangsekteskap. Historien om foreldrene som opplevde at datteren ikke kom hjem fra skolen som avtalt, er også hentet fra rapporten “Erfaringer med dialog i tvangsekteskapssaker”. Rapporten er skrevet på oppdrag for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).
Foreldrene har vært så takknemlige fordi noen endelig ville høre deres historie.
Tvangsekteskap rammer ikke bare den unge, men hele familien. Mange foreldre føler seg oversett av hjelpeapparatet. De færreste ønsker å miste kontakten med barnet sitt. I verste fall kan foreldrene komme i fengsel.
– Dialog kan skape mer forståelse. Det kan avklare om foreldrene går med på en avtale som sikrer at ungdommen kan gjøre sine egne valg, eller om brudd er den beste løsningen. Noen ganger vil ikke foreldrene gi noen rettigheter til den unge. Da kan et brudd med familien være nødvendig for at en dialog skal kunne starte, sier forsker Anja Bredal ved Institutt for samfunnsforskning (ISF). Hun har skrevet rapporten sammen med Ida Hydle fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA).
Hvis hjelpeapparatet kun tenker på den unge, uten å prøve å få til en holdningsendring hos foreldrene, kan det bety at datteren eller sønnen får det verre. Det er vanskelig å stå i et brudd, og i noen tilfeller vil vedkommende flytte tilbake, ikke minst av hensyn til yngre søsken.
Endre atferd
I Buskerud har konfliktrådet god erfaring med dialog.
– I de sakene som vi har blitt koblet inn i, har vi også forsøkt å tenke på foreldrene og familien, og snakke ordentlig med dem, skriver konfliktrådsleder Alf Sigmund Larsen i en epost til Utrop.
Konfliktrådet snakker først med foreldre og ungdommen hver for seg. Etter en grundig vurdering bestemmer de om foreldrene og barna skal møte hverandre.
– Vi mener at gjennom tilrettelagt dialog kan familiene bli påvirket og endret, skriver Larsen.
Må lytte til alle
IMDi har begynt å bruke samtaler i kampen mot tvangsekteskap. Trenden kommer fra fagmiljøer. Metoden viste seg å gi gode resultater. Derfor bestilte direktoratet en forskningsrapport.
– Rapporten viser at det er mulig å løse noen av disse sakene uten altfor store konflikter. Slik sett er rapporten en bekreftelse på det vi allerede visste, sier underdirektør i forebyggingsenheten i IMDi, Are Antonsen.
Selv om prinsippet om at enhver skal få gifte seg med den man vil, ligger fast, mener Antonsen det er positivt at alle parter blir lyttet til og får sagt sitt.
– Jeg tror at foreldrene vil forstå barna sine bedre gjennom dialog, sier han.
IMDi vil nå jobbe for at flere fagmiljøer og hjelpeinstanser tar i bruk dialogen som våpen.
– Rapporten inneholder anbefalinger vi vil bringe videre, sier han.
