Foto: Politiets sikkerhetstjeneste
- Oslo Mela klare med årets første artister - 26.04.2024
- Kommunikasjonssvikt på sykehus med fatale følger - 26.04.2024
- Innvandrerdøtre lykkes både i jobb og utdanning - 25.04.2024
Spionasjen kan utføres på flere måter, av alt fra offentlige personer til andre asylsøkere. Ifølge PST kan det være om lag 20 anmeldelser om slik spionasje.
– Det kan foregå ved at diplomater eller deres kontakter oppsøker asylsøkeren. Men det fins også asylsøkere her som er i Norge for å rapportere og få tak i info om andre asylsøkere, sier sjef for kontraetterretning i PST, Erik Haugland, til NRK.
Etter det NRK.no kjenner til, er Iran et av de ti landene driver slik spionasje i Norge.
Lydopptak
En iransk asylsøker som NRK har vært i kontakt med, var en av dem som ble forsøkt vervet for å drive overvåking av den iranske opposisjonen i Norge.
– Jeg fikk tilbud om kontanter og betaling av advokatutgifter. De sa at hvis jeg ikke får asyl, så kunne de sende meg til et annet land for å søke asyl der. I et av møtene ga de meg utstyr for å gjøre lydopptak, sier han til NRK.
Som motytelse ble han bedt om å ta skjulte lydopptak fra møter den iranske opposisjonen hadde i Norge. Han skulle også kartlegge hvilke personer som hadde viktige roller.
Tilbakeviser
Selv tilbakeviser ambassaden dette. I et brev til NRK skriver ambassaden at beskyldningene om spionasje er grunnløse.
– NRKs sak mangler troverdighet, og de falske beskyldningene om overvåking av såkalte “opposisjonelle iranere” i Norge er fullstendig ubegrunnet.
Frykter alvorlige hendelser
Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) frykter det bare er et spørsmål om tid før slik spionasje fører til alvorlige hendelser.
– UDI og PST må ta dette problemet på alvor. Vi har allerede en paragraf i straffeloven for dette. Vi må avdekke hvem det er og sørge for at de faktisk blir straffet, sier rådgiver John Ole Martinsen.
