Foto: Bruce Thomson
Jeg selv er en av de mange andregenerasjons tamiler som bor i Norge. Mine foreldre forlot Sri Lanka etter å ha gått lei av å leve som annenrangs mennesker i sitt eget land. To tiår senere, 19. november 2005, kom Mahinda Rajapaksa til makten og satt seks år som president. Han ble gjenvalgt i 2010. Borgerkrigen hadde herjet landet siden 1980-tallet og landet var mer splittet enn noensinne. Nå startet Rajapaksas ”dirty war” for å forene alle borgerne under singalesisk styre.
Tamilene, en befolkning på fire millioner mennesker måtte finne seg i å leve i et land hvor de ikke forstår språket, hvor statsreligionens ledere (munkene) fungerer som presidentens høyre hånd og er med på å styre politikken til singalesernes og da, buddhistenes fordel.
Trist markering
17. mai 2009 var en sorgtung dag for tamilene. Den 30 år lange borgerkrigen hadde tatt slutt, men på bekostning av over 60 000 tamilske liv. I tillegg hadde bortimot 400 000 mennesker mistet hus, familie og blitt skadet under sluttfasen av krigen og var internt fordrevne i sitt eget land.
Tamiler ropte desperat om hjelp. Hvorfor grep ikke verdenssamfunnet inn slik som i Libya?
Tamiler lever i dag i fangenskap i sitt eget land. De få journalistene som har prøvd å sette seg imot regjeringen eller de som har prøvd å få fram tamilenes sak blir drept eller bortført. Det eneste media får se og høre er usanne historier om hvor fin hverdagen er.
Bevis på brudd
31. mars 2011 ga FN ut en rapport med bevis på krigsforbrytelser begått under krigen. Den slår blant annet fast at over 40 000 mennesker ble drept i sluttfasen. Kvinner og barn ble brukt for å oppnå frykt; de ble torturert, voldtatt og drept. Channel 4 la frem sterke bevis på dette i dokumentaren sin «Sri Lanka`s Killing Fields» i 2011. 15. mars publiserte de en ny dokumentar. Dokumentaren får frem at de skyldige i krigsforbrytelsene mot de sivile fortsatt ikke har blitt straffet. TYO (Tamil Youth Organization) har i år startet en Facebook-kampanje for å få Norske kanaler til å kringkaste Channel 4s nye dokumentar.
Norge må reagere
Norske diplomater var til stede da filmen hadde førpremiere i FN 3.juni 2011. Men i motsetning til britiske og amerikanske myndigheter reagerte ikke de norske. Fra februar til 16. mai 2009 sto flertallet av tamiler rundt omkring i verden og ropte desperat om hjelp. Tegnene på at det kom til å bli et blodbad var allerede tydelige, og vi gjorde alt vi kunne for å avverge dette. Verdenssamfunnet lukket både øyner og ører. Vi ble ikke hørt, men heller et offer for verdens politiske spill. Hvorfor grep ikke verdenssamfunnet inn slik som i Libya?
22. mars 2012 vedtok FN en resolusjon mot Sri Lanka. I resolusjonen kreves det at Sri Lanka gjør mer for å skape forsoning med landets tamilske minoritet, og at myndighetene gjør troverdige forsøk på å granske anklager om at det ble begått menneskerettighetsbrudd under borgerkrigen.
