Foto: Oddmund Harsvik
- Amazing Grace - 05.05.2017
- Å være tolk på overtid - 30.11.2016
- Den evig unge kunstneren - 24.10.2016
Hatprat på nett har blitt et mye omtalt problem i norsk offentlighet etter at nettavisene fikk kommentarfelt, sosiale medier ble mer populære og Norge ble rammet av terror 22. juli 2011. Men hva gjør vi for å bekjempe netthatet?
Natalia Bagoslawsky Harsvik står bak bloggen kranglefantensverden, og skrev 1. desember et blogginnlegg om hvordan hun ofte opplever mobbing og hets på nett. I tittelen av blogginnlegget snakker hun direkte til den “etniske nordmann”. Hun legger så ved flere faksimiler av hatfulle kommentarer hun skal ha fått.
Hun sier til Utrop at hun også blir oppsøkt av fremmede på gaten som følge av sitt engasjement på nettet.
Fra og med i morges kommenterer jeg enhver fremmedfiendtlig, hatefull og fordomsfull kommentar jeg finner på Facebook.
“Noen ganger er du til og med tøff nok til at du tør å trakassere meg når du ser meg i virkeligheten. Du roper “hore” etter meg når du ser meg […]. Du setter deg ved siden av meg på bussen og forteller meg at jeg ødelegger landet vårt – unnskyld, men det er ikke jeg som fører fram hatet som splitter oss” skriver hun i innlegget sitt hvor hun slår tilbake netthaterne.
– Jeg har i min tid som nettdebattant opplevd ganske mye hets for mine standpunkter – både i kommentarfelt, men også i private meldinger og ute i virkeligheten. Alt i alt tar jeg meg veldig lite nær av det som blir sagt og gjort mot meg, men jeg kjenner at det uroer meg litt når fremmede oppsøker meg på gaten for å hetse, sier hun til Utrop.
Gir seg ikke
Det hender hun må ta en pause fra debattene i de periodene hetsen er som verst.
– Selv om jeg ikke tar det personlig, er det slitsomt å stadig bli møtt med personangrep når man prøver å argumentere for saker, sier hun
Men hun har ikke tenkt å gi seg.
– Jo flere folk ønsker å stoppe meg med sine hersketeknikker og hetsing, desto viktigere anser jeg det å fortsette å rope ut om de sakene jeg brenner for, sier hun.
– Hvordan opplever du Norges nettdebatt-kultur?
– Den er veldig splittet. Å diskutere i kommentarfeltene til diverse nettaviser er nesten håpløst. Debatter i slike fora handler svært sjelden om sak, men ofte om å dra hverandre ned. På den andre siden er det mange positive debatter rundt forbi på private FB-kontoer, også min egen. Ryddige, saklige debatter, hvor man ofte kan lære litt av hverandre. Netthaterne er heldigvis i mindretall. De aller fleste er seriøse. Problemet er vel heller at netthaterne er de som gjør mest ut av seg. På den måten kan man få inntrykk av at hatet er mer omfattende enn hva det egentlig er.
“Du kan fortsette å prøve å overbevise meg om at flyktningene kommer til å gjøre min hverdag utrygg og sur. Men vit dette kjære, etniske nordmann, det er du som er respektløs mot meg. Det er du som trakasserer meg i hverdagen min. Det er du som får meg til å føle meg utrygg”, skriver hun til slutt.
Kjendiser ut mot hat
Nettkrigere som Natalia Bagoslawsky Harsvik har lenge kjempet en nokså ensom kamp mot hat på
nettet. Men den siste tiden har stadig flere sluttet seg til kampen. Reklamemannen Ingebrigt Steen-Jensen la nylig ut følgende på sin Facebook-side:
“Et enkelt, anti-rasistisk, anti-fremmedfrykt og anti-hatprosjekt på Facebook: Fra og med i morges kommenterer jeg enhver fremmedfiendtlig, hatefull og fordomsfull kommentar jeg finner på Facebook og oppfordrer alle til å gjøre det samme.”
Statusoppdateringen ble i sin helhet lagt ut på debattsidene til Dagbladet.
Også humorist Rune Nilson har tatt opp slåsshanskene mot netthaterne. I et innslag på Lønsj i NRK P1 nylig gjorde han en uventet vri og tok en lengre alvorsprat rettet mot dem som hater.
“Jeg er så skamfull og så flau over det som skjer i landet mitt nå, at det er nesten ikke til å holde ut! Og når jeg ser at en 17 år gammel asylsøker har druknet i en ulykke, og en norsk kvinne skriver i kommentarfeltet: «Ja ja, en utlending mindre å betale penger på. Mer til det Norske folk.»
Da kjenner jeg nok en liten flik av trua på menneskeheten visne hen og dø et sted inni hjertet der… «Mer til det Norske folk». Mye vil ha mer, faen vil ha fler”, sa han blant annet. Saken ble omtalt av flere aviser, blant dem Stavanger Aftenblad.
Likes-rekord for lærer
Men det er ikke bare kjendiser som har gjort seg bemerket. Lærer ved Håvåsen ungdomsskole i Haugesund, Geir Tangen (45) klarte å oppnå 63.000 delinger på Facebook i løpet av én dag.
– Jeg satt tirsdag kveld [8. desember] og så på TV 2 Nyhetskanalen og der kom det innslag på rekke og rad som gjorde meg skremt og urolig. Som mangeårig historielærer dro jeg en god del paralleller til ting som skjedde i mellomkrigstiden i Italia og Tyskland. Deretter delte jeg tankene mine på Facebook, forteller han til TV 2.
Kvelden etter var innlegget hans altså delt over 63.000 ganger og hadde fått over 44.000 likes.
– Det har vært helt fantastisk. Jeg hadde jo ingen anelse om at dette skulle skje. Veldig mange har funnet varme og støtte i de ordene jeg skrev. Jeg tror det er veldig mange som synes at det var godt at noen tør å gi beskjed, for en blir jo litt redd opp i det hele, sier han.
Anmelder Facebook
Den kontroversielle PEGIDA-lederen og læreren Max Hermansen er en av dem som selv har blitt kalt netthater og som har fått føle konsekvensene av å ytre seg negativt om hele grupper. Nylig anmeldte han Facebook Norge for å tatt fram ham ytringsfriheten ved å begrense tilgangen hans til Facebook, hvor store debatter og meningsutvekslinger foregår. Det skriver journalisten.no.
Hermansen ble utestengt som følge av dette Facebook-innlegget:
«Svært bra!
(Kunne skrevet 230.000 muslimer i stedet for 650.000 innvandrere. For det er muslimene som er PROBLEMET!)»
I anmeldelsen av Facebook skriver Hermansen:
– Jeg krever at Facebook Norge blir straffet for krenkelse av min ytringsfrihet, og at de blir pålagt å gjøre om sine egne retningslinjer for blokkering til å være innenfor Grunnlovens §100 om ytringsfrihet.
– Max er en hykler
Det var den 27. november at Max Hermansen ble utestengt av Facebook i 30 dager for sine ytringer mot islam og muslimer.
Blogger og nettdebattant Natalia Bagoslawsky Harsvik var mot slutten av fjoråret selv i en nettfeide med Max Hermansen. Hun mener at Facebook ikke har brutt noen lov.
– Facebook er et privateid medium. Det betyr at det er Facebook som selv bestemmer hva som er tillatt på nettsiden. Max Hermansen må gjerne anmelde, men jeg kan garantere at han ikke vil komme noen vei med det. Anmeldelsen havner nok i henlagt-bunken, og alt Hermansen sitter igjen med, er viten om at han har kastet bort politiets tid og ressurser. Facebook er ikke en del av demokratiet, sier hun
– At Max Hermansen nå velger å anmelde framfor å bare melde seg ut, viser for meg at han ikke er særlig reflektert. I tillegg mener jeg han opptrer hyklersk i denne saken. Hermansen er kjent for å blokkere alle som sier ham i mot. Nå har FB blokkert ham i 30 dager, og han lager ramaskrik rundt det hele.
Max Hermansen svarer følgende på Bagoslawskys kritikk i en e-post:
“Hun har som de fleste muslimer jeg har prøvd å diskutere med, liten eller ingen forståelse for slike svært viktige verdier som ytringsfrihet og likeverd mellom kjønnene. Jeg har fått så enormt mye personangrep fra muslimer og deres støttespillere at jeg dessverre har vært nødt til å verne meg selv ved å blokkere en del av dem. Kan ikke se at det likevel skulle ha noe å gjøre med det faktum at Facebook driver sensur i strid med Grunnlovens §100 mot oss som er imot muslimsk innvandring og påvirkningen fra den totalitære ideologien islam.
Når hun mener at politiet ikke skal bruke ressurser for å sikre oss at Grunnlovens §100 følges, er det et typisk muslimsk svar på hvor lite de forstår av betydningen av ytringsfrihet. Det er akkurat dette som gjør at alle muslimske samfunn er så tilbakestående både menneskelig, kulturelt, teknisk-industrielt, økonomisk (utenom oljen), og andre viktige områder.”
(Jour.anm.: Natalia Bagoslawsky er ikke muslim.)
Finner netthaterne
Også fra utlandet kommer det nyskapende initiativ mot netthets. Den brasilianske organisasjonen Criola, som arbeider for svarte kvinners rettigheter, står bak en ny metode for å bekjempe netthat. Hatefulle ytringer på nett kan gi konsekvenser i det virkelige liv, er budskapet deres nye kampanje.
Organisasjonen har trykket opp en rekke store plakater av rasistiske meldinger skrevet av vanlige mennesker på sosiale medier som Twitter og Facebook.
Det spesielle med kampanjen er at Criola lokaliserer hvor haterne postet sine meldinger. Det gjør de gjennom tjenesten geotag. Deretter kjøper de annonseplass i haterens eget nabolag og henger opp plakat med haterens egen hatmelding. De sensurerer navn og profilbilde, og tilføyer slagordet: “Virtual racism, real consequences” (Nettbasert rasisme, ekte konsekvenser).
Se video av reaksjonene på her: https://vimeo.com/147491832
