Dikt: Naturdrift

Jeg går langs fortauet.
Det er hvitt overalt.
Snøen gir en herlig følelse.
Og jeg har det ikke travelt. 
Jeg tenker og ser mot himmelen
Jeg smiler til Skaperen.
Det kunne ikke vært bedre.
Slik som jeg føler nå. 
Varmen eksisterer i meg.
Jeg holder snøkrystallen i hendene mine.
Snøkrystallene smelter ut av hendene mine.
Men hjertet mitt banker av forelskelse. 
Mer behageligere kunne jeg ikke hatt.
Det hender en gang i året.
Smelter som ei tåre.