Uten tilbud til barna

Er du nyankommen flyktning er du lovpålagt å delta i et to-årig introduksjonsprogram, men du bør helst ikke ha barn. Det finnes nemlig ingen ordning for å passe på dem.

Den nye introduksjonsloven gir alle nyankomne flyktninger rett og plikt til å delta i norskopplæring og arbeidstrening. Programmet følger vanlig 37 timers arbeidsuke, og hvis man ikke møter, får man trekk i lønnen. Både menn og kvinner er pålagt å delta, men det er ikke satt av midler til barnepass i de statlige overføringene. Ordningen skal finansieres gjennom integreringstilskuddet og tilskuddet for norskopplæring, men flyktningenes barn er ikke med i regnskapet.

– Det er opp til kommunen å finne de beste løsningene. Vi har tatt vår del av ansvaret ved å lage en lovregulering. Staten driver ikke barnehage, sier Erna Solberg til Utrop.

Hun påpeker at de generelle overføringene til barnehagene har økt, og at de fleste kommuner prioriterer flyktningfamilier når de tildeler barnehageplass.

Som norske studenter
Gjennomsnittlig maksimumssats for barn over tre år med heldagsplass i en kommunal barnehage var på om lag 3 000 kroner per januar 2004. Månedslønnen for flyktningene på introduksjonsprogrammet ligger mellom 7 000 og 8 000 kroner. Erna Solberg vil ikke være med på at det er en dårlig inntekt.
– Hvis man er to voksne, så har man en god inntekt, i hvert fall ikke dårligere enn en person som er aleneforsørger. Hele poenget er at man skal inn i det vanlige systemet som alle andre mennesker uten å få spesialbehandling. Derfor betaler de for eksempel også skatt.
– Men hva med forsørgere som er under 25 år, de får bare 88 000 i året før skatt?
– Inntekten for nyankomne flyktninger under 25 år er veldig parallell med den norske studenter har. Som studentene kan også flyktninger ta seg en jobb på Seven- Eleven, en vaskejobb eller gå noen runder med Aftenposten, sier Solberg.

Nadeem Butt på Antirasistisk senter reagerer kraftig på at flyktninger må ta seg ekstrajobb.

– Poenget med introduksjonsloven er at folk skal få et kurs før de får jobb. De fleste arbeidsgivere vil heller ikke gi jobb uten at man har et norskkurs, sier han.

Ikke gjennomførbart
Assisterende direktør i Utlendingsdirektoratet, Manuela Ramin-Osmundsen, sa i forrige nummer av Utrop at problemet med barnepass kan løses med hjelp av frivillige. Nadeem Butt mener det er helt urealistisk.
– Å tro at man kan baserer seg på en slik ordning i to år, er som å tro på julenissen.
– Introduksjonsloven er blitt introdusert med brask og bram som den store løsningen for å integrere flyktninger. I virkeligheten har man fått et lovpålegg som ikke er gjennomførbart for mange flyktninger med sanksjoner i form av trekk i lønn, sier Butt.