Fotball, aids og livsglede

Hva er det egentlig med fotball? Lidenskapen kjenner ingen grenser og sporten henter frem organisasjonstalent og offervilje hos de fleste. Selv aids-informasjon går lettere om den kombineres med en fotballturnering.

– Afrikanere flest er kjempeinteressert i fotball, men mange av dem har ikke råd til å delta på norske lag. Her får de en sjanse til å spille og vinne ære og berømmelse, spøker Paulus Adams. Han er leder for African Health Watch som siste helgen i august arrangerte fotballturnering for afrikanere i Norge. Fem landslag deltok: Sierra Leone, Angola, Ghana, Kamerun og Kapp Verde.

– Sierra Leone vant alle sine kamper og stakk av med seieren i turneringen, forteller Adams. Engasjementet er det ingenting å si på. Deltagerne spiller med et pågangsmot og en entusiasme som flere norske fotballtrenere kanskje kunne ha bruk for på sine lag. Langs sidelinjen stamper folk utålmodig, de vil på banen å spille mens Ghana utsetter Kapp Verde for et nesten umenneskelig press, selv om det tar tid før scoringen kommer.

Inkluderende
Folk hygger seg. Afrikanere er sosiale og inkluderende mennesker og nyter samværet. Naturligvis blir det reist krav om at fotballturneringen må gjentas med jevne mellomrom. Adams kan love at turneringen skal bli en årlig begivenhet og at flere lag vil delta neste år.

Kondomene og brosjyrene om African Health Watch er plassert på samme bord som pokalene. Flere er borte og forsyner seg med gratis kondomer. Livsgleden er synlig også i forbindelse med seksualiteten.

Etter at norske helsemyndigheter på midten av nittitallet karakteriserte afrikanerne i Norge som en tikkende aids-bombe og nærmest ga afrikanerne skylden for all hiv-smitte blant heterofile i landet, ble det klart at afrikanerne her i landet trengte et samlingspunkt og et ressurssenter i kampen mot spredning av aids. AHW tar mål av seg til å være nettopp det.

Paulus Adams er opprinnelig fra Ghana. Han var student på BI da han engasjerte seg i helsearbeidet blant afrikanere. Det er i stor grad idealisme som driver han, sier han selv: – Jeg har lyst til å bidra til å bedre afrikanernes levekår i Norge og også være en pådriver for å få folk til å endre holdninger, ikke minst afrikanernes holdninger til hiv-positive, men også etniske nordmenns holdninger til oss.

Oppsøkende helsevirksomhet
– Olafiaklinikken hadde allerede etablert African Health Team hvor jeg var involvert, forklarer Adams. – Vi drev oppsøkende virksomhet blant afrikanere i Norge. Dette utviklet seg etter hvert til African Health Watch med to ansatte. AHW er finansiert av Helse- og Sosial Direktoratet og driver forebyggende aids-arbeid blant afrikanere i Norge.

Det bor omtrent 8 000 afrikanere i Norge, forklarer Adams. De aller fleste av dem oppholder seg i Oslo, men AHW har hele landet som arbeidsområde. Det er stort behov for å drive opplysningsarbeid, men det er også behov for å forebygge diskriminering og utstøtelse av hiv-positive, både fra norsk side så vel som fra afrikanske miljøer.

– Blant afrikanere er det knyttet sterke stigma til det å være hiv-positiv, forklarer Adams. – Dette er tendenser som vi forsøker å motarbeide. Samtidig forteller vi afrikanere med helseproblemer – og det behøver ikke alltid være hiv/aids det er snakk om – hvor de kan få hjelp i Norge og hva slags rettigheter de har.

– Vi oppmuntrer for eksempel folk til å teste seg slik at de får visshet om sin hiv-status, sier Adams. – Men vi forklarer også for asylsøkere at de ikke kan tvinges til å ta hiv-testen dersom de ikke ønsker det.

– På den annen side er det viktig at de tester seg frivillig. Det betyr at de kan få bedre medisinering og de kan unngå å ramme andre ufrivillig. Ikke minst gjelder dette mennesker som er nylig ankommet til Norge, mener Adams.

Holdningsendring nødvendig
– Men her trengs også holdningsendringer blant afrikanerne, sier Adams, – for vi har mange eksempler på at folk lever i skapet med sin positive hiv-status og ikke tør komme ut. Dermed går de også glipp av viktige medisiner og et sosial nettverk som kan gi dem bedre livskvalitet. Derfor er det helt nødvendig at vi også driver med holdningsskapende og holdningsendrende virksomhet.

I tillegg til å drive lobbyvirksomhet på afrikanernes vegne mot norske myndigheter, driver også AHW oppsøkende virksomhet på asylmottak for å hjelpe nyankomne afrikanere til rette i Norge. – Vi forklarer dem om deres rettigheter og vi forsøker å drive forebyggende aidsarbeid. Ofte må vi også støtte enkeltmennesker i krise, som for eksempel når asylsøkere får avslag på sine søknader om å få bli i landet.

– De opplever det som å bli sendt som en gavepakke til sine fiender når norske myndigheter sender dem ut av landet, sier Adams. – Vi blir hjelpeløse vitner til menneskelige tragedier.

Paulus Adams ser likevel den oppsøkende og miljøskapende virksomheten som noe av det viktigste AHW kan gjøre, også i det hiv-forebyggende arbeidet.

Misse-konkurranse
I tillegg til det som skal bli en årlig fotballturnering, arrangerer AHW samtalegrupper for hiv-positive. – Nå har vi en gruppe på seks medlemmer, forklarer Adams, – de støtter hverandre og hjelper hverandre til å løse problemer.

Aktiviteten stopper imidlertid ikke der. AHW samarbeider også med andre afrikanske organisasjoner, for eksempel African Youth in Norway, og arrangerer utflukter og ikke minst en årlig misse- konkurranse.

– Det hele begynte i 2002, forklarer Adams, – som en markering av Verdens Aids dag 1. desember.

Misse-konkuransen ”Miss Africa
Norway” er et populært tiltak som brukes i det holdningsskapende arbeidet. Deltagerne i konkurransen må for eksempel vite en del om hiv/aids for å vinne. Dette fikk folk til å lytte og ta til seg kunnskap.
– Første året fikk vi for eksempel en skjønnhet fra Sverige til å stå frem og fortelle om sin hiv-status, forteller Adams. – Det gjorde inntrykk. Hun beviste for en rekke av ungdommene som var samlet der at det gikk an å være hiv-positiv og likevel ha et godt liv. Ungdommene lyttet med åpen munn, ler Adams.

Homofile
I fjor møtte over 400 afrikanere opp til kåringen. I år regner Adams med enda flere. Bare én gruppe er det vanskelig for AHW å oppnå kontakt med: Homofile afrikanere. Homofile er svært stigmatisert i afrikanske miljøer.

– Dette er tabu. Jeg merker at afrikanske ungdommer omtaler homofili negativt. Afrikanske homofile lever isolert og godt skjult og er ikke synlige som gruppe. Her har vi en jobb å gjøre for disse er i risikosonen i dobbelt forstand, avslutter Adams.

Han lover imidlertid å invitere meg til årets misse-konkurranse.
Jeg gleder meg!

FAKTA
Totalt er det registrert 273 hiv-positive i Norge per 31.12.03. Dette viser Folkehelsas statistikk.

I 2003 ble det registrert 118 personer som var hiv smittet før de kom til Norge. 91 av disse menneskene kom fra Afrika, de fleste som flyktninger fra konfliktområder. Totalt ble det registrert 238 nye tilfeller av hiv-smittede i Norge i 2003. Om lag 40 prosent av alle som ble rammet av hiv i 2003 er dermed afrikanere.

Alle tall ifølge Folkehelsas statistikk på www.folkehelsa.no