Partiet brøt sperregrensen på fem prosent som trengs for å komme inn i delstatsforsamlingen og endte opp med 9,2 prosent av stemmene og 12 av 126 plasser i delstatsforsamlingen i Dresden. NPD har nå inngått en allianse med det fascistiske Deutsche Volksunion (DVU) i forhold til valget på tysk nasjonalforsamling i 2006.
Oppslutningen om nazistene i det østlige Tysklands største stat var et sjokk for både Kristeligdemokratene (CDU) og Sosialdemokratene som begge gikk tilbake i oppslutning.
Gjennom å presentere seg selv som et radikalt og systemkritisk parti med slagord som “Tyske penger til tyske interesser”, har NPD profittert på noe av den dype motviljen velgerne føler mot Gerhard Schröder og koalisjonsregjeringen mellom Sosialdemokratene og De Grønnes program for økonomiske reformer.
Det ser imidlertid ut til at de som ble mest skadelidende ved delstatsvalget var CDU, som tapte hele 16 prosent. Sosialdemokratene endte på pinlige 9,8 prosent, bare seks promille mer enn nazistene.
NPDs førstekandidat, Holger Apfel, som ofte er observert i demonstrasjoner til minne om Hitlers stedfortreder Rudolf Hess, sa i en kommentar at valget var en stor seier for tyskere som fortsatt ønsker å være tyskere.
Da Apfel kom inn i et TV-studio for å skryte av sin suksess marsjerte de andre partienes representanter ut fordi de ikke ønsket å puste inn den samme luften som en nazist.
Lederen for Tysklands 100 000 jøder, Paul Spiegel, har mant til forsiktighet i oppsummeringen av valget og understreket at resultatet ikke må overdramatiseres. Samtidig gjorde han det klart at et parti som lager antisemittisk og fremmedfientdtlig propaganda ikke hører hjemme i noe parlament.
Medlemstallet i NPD har økt fra 3 500 i 1996 til rundt 5 000 i dag. På sekstitallet hadde partiet plasser i syv av det daværende Vesttysklands delstatsforsamlinger. Sist partiet hadde en like stor oppslutning ved et delstatsvalg var da det fikk 9,8 prosent av stemmene i Baden-Würtenberg i 1968. Ved valgene til forbundsdagen har imidlertid oppslutningen om NPD vært miserabel, som ved valget i 2002 da de fikk ynkelige 0,4 prosent.
De siste fem årene har det vært merkbart at NPD har satset på å profesjonalisere sitt organisasjonsapparat og samtidig arbeidet grundig for å få fotfeste i lokalsamfunn som er rammet av økonomiske forverringer.
NPD kan beskrives som etterfølgeren til Hitlers naziparti, NSDAP, og har forbindelse til voldelige terrorangrep mot asylsøkere og politiske motstandere. Ett eksempel på dette er Uwe Leichsenring, en av NPDs valgkamporganisatorer som var involvert i “Skinheads Sachsen Schweits – SSS” som ble forbudt for to år siden etter at det ble avslørt at de lagret illegale våpen og det ble bevist at gruppen organiserte vold mot innvandrere.
På bakgrunn av den nazistiske politikken og forbindelsene til voldelige skinheads startet den tyske regjeringen prosessen med å forby NPD for fire år siden. Fosøket endte i fiasko fordi retten fastslo at de hemmelige tjenestene hadde brukt provokatører i fremskaffingen av bevismateriale.
I delstatsvalget i Brandenburg klarte NPDs gamle rivaler, nå venner, i Deutsche Volksunion også å bli innvalgt i delstatsforsamlingen. Med 6,1 prosent av stemmene fikk de seks av 88 plasser.
Selv om DVUs valgresultat ikke var så sensasjonelt som NPDs, har partiet satset massivt på å markedsføre seg i den østlige delstaten for å profittere på regjeringsfiendtlige stemninger.
DVU er i stor grad bygget opp rundt en enkelt person: mangemillionæren Gerhardt Frey fra München. Frey har bygget seg opp som eiendomsmagnat og utgiver av fascistiske publikasjoner.
DVU har 11 500 medlemmer, noe som på papiret gjør dem til Tysklands største fascistiske partie. Imidlertid er DVU, i motsetning til NPD, ikke et aktivistparti og tiltrekker seg i liten grad yngre tilhengere.
Paritets beste resultat i valg var ved delstatsvalget i Sachsen-Anhalt i 1998 hvor de fikk 12,9 prosent av stemmene. Den oppslutningen klarte de imidlertid å sløse vekk takket være inkompetanse og partieieren Freys kontrollmani. Det er liten grunn til å tro at oppslutningen i Brandenburg vil bidra til å endre på dette.
Selv om høyreekstremistenes oppslutning er et varselsignal var den virkelige vinneren i begge valgene det venstreorienterte Partiet For Demokratisk sosialisme (PDS) som fikk 23,6 og 28 prosents oppslutning i Sachsen og Brandenburg. I Brandenburg gikk både CDU og Sosialdemokratene tilbake med syv prosent hver.
PDS betraktes fortsatt som den viktigste kanalen for folkelig misnøye og protest i det gamle Østtyskland.
De sosiale forholdene forverres raskt, særlig i det østlige Tyskland hvor fattigdom og arbeidsløshet er langt høyere og inntektene langt lavere enn i vest. For øyeblikket er 4,39 millioner mennesker arbeidsløse og mens arbeidsløsheten i hele Tyskland er på 10,6 prosent er den i det tidligere kommunistiske øst hele 20 prosent.
Høyreekstremistene har bevist forsøkt å utnytte dette gjennom å piske opp nasjonalistiske stemninger og giftig rasisme – særlig i aldersgruppen 18 – 35 og blant arbeidsløse hvor NPD fikk henholdsvis 26 og 18 prosent av stemmene – med slagord som “Tyske jobber til tyske arbeidere”.
De demokratiske partiene står nå overfor utfordringen med å takle nazistenes giftige budskap, mens antinazister, fagforeningsfolk og venstresiden må ta jobben med å renske nazistene ut fra protestbevegelsen mot Schröder-regjeringens nedbygging av velferdsstaten.
