Samler bosnisk kulturarv i Norge

Den bosniske kulturforeningen Preporod har startet en stor aksjon for å samle inn bosnisk kulturarv i Norge. Meningen er at de yngre generasjoner skal fremdeles ha kontakt med landet deres foreldre kom fra.

Kulturforeningen Preporod har startet arbeidet etter sommerpausen. Den første aktiviteten på listen er presentasjon av den bosniske kulturarven. Det er til sammen fire bosniske byer som skal bli presentert i ulike arrangementer. Den første er den gamle byen Mostar. Utrop skrev tidligere i sommer om den berømte Mostar-broen som ble gjenreist etter ødeleggelsen under krigen i 1993. I tillegg til broen ble hele den gamle bykjernen hardt skadd under kroatisk bombing i løpet av 1993-1995. Blant annet er Karadjoz-beys moské blitt jevnet med jorden. Moskeen ble bygd i 1550 og var i likhet med hele gamlebyen en viktig del av den bosniske kulturarven. Nå er både broen og gamlebyen gjenreist. Preporod har arrangert en gjennomgang av den kulturhistoriske arven i Mostar med fokus på seremonien av gjenåpningen av den gamle broen.

– Bosnia er et land der historisk arv har gjennom tidene vært meget viktig. Så tidlig som i 1885 fantes det en Museunsforening i Bosnia. For å ha noe å sammenligne med ble UNESCO dannet først i 1945, sier Valida Mujezinovic, presidenten av Preporod i Norge.

Redde fra glemmeboken
Mujezinovic ber nå alle som sitter med kulturhistorisk materiale om å ta kontakt med Preporod. Materiale av interesse kan være mye forskjellig: tegninger, skriftlige dokumenter eller foto.

– Alle som ønsker å levere materiale kan levere dem personlig eller anonymt til oss. Alt materiale vil bli brukt til å lage ”Preporods side av levende minne”.

Grunnen til en slik aksjon ligger i følge Mujezinovic i det faktum at de bosniere som bor i utlandet føler seg oversett og glemt av landets myndigheter. De få besøk bosniske politikere avlegger Norge blir brukt til å understreke at de som er i utlandet er overlatt til seg selv.

– Derfor er det svært viktig at vi selv tar tak i ting og ikke lar vår kulturarv forsvinne. Vi har ansvaret overfor de unge som mer og mer mister kontakten med Bosnia, sier hun. Mujezinovic forteller også at det er stadig færre bosniere som deltar i hjelpeaksjoner eller møter opp til kulturarrangementer.

Flere byer presenteres
I perioden fram til januar neste år planlegger Preporod å komme med presentasjon av kulturarven til flere bosniske byer. Det er den gamle byen Stolac, Banja Luka og hovedstaden Sarajevo som står for tur. Mujezinovic mener at også et norsk publikum vil ha nytte av å komme til disse presentasjonene.

– For oss er det meget viktig å vise hva slags kulturbakgrunn vi kommer fra. Det er nesten like viktig å vise dette til våre unge som å vise det til Norge som vertslandet. Mye av vårt selvbilde er tett knyttet til hvordan nordmenn ser oss, sier Mujezinovic.

Presentasjonen av Mostars kulturarv og de andre bosniske byene i serien finner sted på IKM i Oslo.