Sætre og Grytdal definerer voldsbegrepet slik: ”vold er handlinger begått i vanskelige livssammenhenger og kommuniserer konflikter mellom folk, uenigheter, skuffelser og brutte forventninger…Volden kan ramme direkte eller indirekte, fysisk eller psykisk, hardt eller svakt, intendert eller uintendert”. Av de anmeldte voldstilfellene i Oslo i løpet av 2003 er både den typiske gjerningsmannen og det typiske offeret en norsk mann mellom 20 og 29 år. Rapporten konkluderer også med at Oslo ikke er et mer voldelig sted enn andre steder i Norge, stikk i strid med hva mange nordmenn tror.
Vold og etnisitet
Selv om den typiske gjerningsmann er norsk, viser likevel rapporten at ”personer fra Afrika, Sør- og Mellom Amerika og Asia inklusive Tyrkia er overrepresentert som gjerningsmenn i voldsanmeldelsene, der de utgjør 39,9 prosent av gjerningsmennene, mot en populasjon på 14,8 prosent av Oslos befolkning totalt”.
Det kan muligens diskuteres hvorvidt en kan sette disse tre kontinentene sammen til en konsistent gruppe eller ei. Det kunne vært interessant og sett tallene splittet på de ulike landene på kontinentene, for deretter å sammenliknet dem mot prosentene de respektive landene utgjør av Oslos populasjon. Likevel kan en ikke stikke under en stol at litt over 40 prosent av den anmeldte volden er utført av personer med etnisk bakgrunn. Rapporten viser at over 62 prosent av rusede gjerningsmenn er fra Norge og Norden som muligens kan bidra til å forklare denne volden? Bare 13,4 prosent av de anmeldte gjerningsmennene fra Asia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Tyrkia var ruset.
Integreringsrådgiver Loveleen Rihel Brenna peker på faktorer som kan bidra til å forklare den volden som er utøvd av personer med etnisk bakgrunn. Brenna har jobbet med minoritetsspørsmål i 16 år, og peker på problemer ungdom som vokser opp mellom to kulturer kan møte på.
– Når de begynner på skolen begynner de å oppdage forskjellen mellom skolens virkelighet og hjemmets virkelighet. Det er store sprik mellom det du lærer på skolen og det du lærer hjemme, sier Brenna. Hun forteller videre at barna først og fremst blir oppdratt til å ta hensyn til familiens ære, og ikke som et selvstendig individ. Samtidig er det veldig lite grensesetting når det gjelder leggetid, spisevaner og tv-titting. Når minoritetsungdom kommer i ungdomsårene, blir denne friheten redusert. De må begynne å ta hensyn til familiens ære. Dette er en klar kontrast til deres norske venner som får stadig større frihet jo eldre de blir.
– Minoritetsungdom som kommer i opposisjon til foreldrene har aldri lært hvordan de skal håndtere denne friheten, sier Brenna. Hun mener denne dragkampen mellom familien og det norske samfunnet er så vanskelig, fordi det er snakk om to kulturer som stiller motstridende krav til deg.
Etnisitet en årsaksfaktor?
Loveleen Rihel Brenna foreslår andre faktorer vi kan se voldsstatistikken i forhold til enn etnisitet. Hun mener at det hadde vært interessant og sett statistikken i forhold til sosioøkonomiske forhold, samt å trekke paralleller mellom autoritære og liberale foreldre.
– Det er andre faktorer enn landbakgrunn som spiller inn på hvorvidt en handling blir begått, påpeker også Henrik Lunde fra Antirasistisk senter.
– Vi må gå lenger ned slik at vi ikke befester bildet om at etnisk bakgrunn er årsaken til vold, sier Lunde.
Kripos-sjef Arne Huuse ønsket ikke å kommentere saken.
