– Jeg var nitten år og jobbet som sikkerhetsvakt i samme firma som Charles da vi traff hverandre i 1989, forteller Crossby (34).
Hans afrikanske navn er Hompi Mdimande. Det gikk ikke lang tid før vi ble forelsket, men det var veldig vanskelig for Charles – både å akseptere at han var homse og å komme ut av skapet. Familie og venner presset på og stilte krav, dessuten bodde han sammen med en kvinne, ler Crossby.
Uafrikanske homser
Å være åpen homse i en svart kultur i Sør-Afrika er ikke enkelt. Presidenten i Zimbabwe, diktatoren Robert Mugabe, har karakterisert homoseksualitet som ”uafrikansk” og hans synspunkter deles av mange i townshippene. Diskrimineringen er ofte brutal. Dessuten forventes det at to partnere opptrer i tradisjonelle kjønnsroller, det vil si at en av dem er kvinne, den andre mann. I forholdet mellom Charles January (39) og Crossby er det Crossby som er den feminine parten. Lesbiske har det ofte verre. Heterofile menn opplever lesbiske som en trussel fordi de tar kvinnene fra dem. Voldtekt av lesbiske er skremmende vanlig.
– I 1990 vokste forholdet vårt seg sterkere og Charles bestemte seg for å komme ut og avsløre både for familie og venner at han er homse og stolt av det! forteller Crossby.
– Etter kort tid flyttet vi sammen og jeg presenterte ham for foreldrene mine. Han tok også meg med hjem til søsknene og foreldrene sine. Der ble jeg tatt imot med åpne armer, fortsetter Crossby.
Brennhet olje
Hjemme hos hans foreldre gikk det ikke like greit. – Mor gjorde sitt beste for å skille oss, sier han. Hun forsøkte til og med å vansire sønnen ved å kaste brennhet matolje på ham, uten å lykkes. Tvert i mot.
– Mange homser i KwaThema ble inspirert av det veldig synlige forholdet vårt, forteller Crossby videre. I 2001 bestemte de seg for å gifte seg siden de hadde vært sammen så lenge. Men til tross for en liberal konstitusjon som forbyr diskriminering på grunn av seksuell orientering, fortsetter loven å diskriminere. Ekteskap mellom to av samme kjønn er ikke tillatt i Sør-Afrika. Charles og Crossby ga blaffen i det. Om de ikke kunne dra til rådhuset, kunne de bruke kirken og ta i bruk tradisjonelle afrikanske verdier.
Ifølge afrikansk tradisjon må en mann som ønsker å gifte seg med en afrikansk jente betale familien lobola – eller brudepris. Hensikten er at foreldrene ikke skal ha tapt på å oppfostre jenta og gi henne en god utdannelse. For når hun gifter seg flytter hun til mannens familie. Hun vil derfor ikke kunne ta seg av foreldrene når de blir gamle, slik sønnen er forventet å gjøre. Mange hevder at dette systemet virker til kvinnenes fordel, fordi foreldrene på denne måten ikke taper på å gi døtrene en god utdannelse, selv ikke i et sterkt mannsdominert samfunn.
Charles betalte en brudepris på 5 000 rand eller mer enn 5 000 kroner for Crossby.
Hvit brud
De giftet seg 13. februar 2001 i KwaThema. Crossby stilte i en strålende og storslagen hvit brudekjole. De to valgte dessuten en afrikansk kirke i KwaThema – Springs Assembly of God – siden dette er en av mange menigheter som kombinerer tradisjonell afrikansk religion med kristen tro. Kirken var full og folk lot seg forbløffe over at to menn kunne inngå ekteskap på den måten. Presten hadde ingen innsigelser.
– Jeg vokste opp i den tro at som menneske må du leve livet ditt slik du selv ønsker og gjøre det du selv vil, sier Crossby.
– Jeg har alltid drømt om å gifte meg som hvit brud og danse sammen med partneren min i alle townshippets gater. Jeg er veldig lykkelig for at det gikk i oppfyllelse, sier Crossby.
Men folk i KwaThema var ikke like begeistret. De undret seg over hvordan en mann kunne gifte seg i en hvit brudekjole – og det med en annen mann.
– Og kvinnene spurte seg selv om det ville bli igjen menn til dem, nå som mannfolkene giftet seg med hverandre, ler Crossby.
Ble homoaktivist
– Kirken var fullsatt under vielsen. Homoaktivister fra hele Gauteng-provinsen møtte opp for å støtte oss. Etter vielsen ble jeg selv en aktivist og forsøker å hjelpe homser og lesber som trakasseres og kastes ut hjemmefra. Vi forsøker også å hjelpe folk som er på vei ut av skapet, sier han.
– Når homoekteskap en gang blir lovlig i Sør-Afrika vil vi gifte oss igjen for å få brakt papirene i orden. En organisasjon som The Equality Project har gjort dette til kampsak nummer én og brakt spørsmålet inn for Høyesterett, forklarer Crossby. Han er stolt av at regissøren Mpumelelo Njinge laget filmen ”My Son the Bride” om Crossby og Charles’ historie. Filmen hadde premiere i 2003. Regissøren døde så alt for tidlig i oktober 2002.
UNDERSAK
Krever full likestilling
The Equality Project under ledelse av Evert Knoesen krever full likestilling og jobber intenst for at ekteskapslovgivningen i Sør-Afrika skal harmoniseres med landets grunnlov, som forbyr diskriminering av homofile og lesbiske. Knoessen og kollegene hans har brakt spørsmålet inn for Høyesterett.
Av Archie Hlophe (Joahannesburg)
– Sørafrikansk lov definerer ekteskapet som utelukkende mellom mann og kvinne, forklarer han. – Vi ønsker å endre denne definisjonen av ekteskapet til en pakt som forener to mennesker uansett kjønn, i et fellesskap som utelukker alle andre og som varer helt til partene selv blir enige om å oppløse den.
Dette vil blant annet sikre arveretten og pensjonsrettigheter også i homofile parforhold. Dessuten vil det bety en offisiell anerkjennelse av forholdet som homofile hittil ikke nyter godt av. – Tvert i mot lider homofile og lesber under en stigmatisering fra samfunnets side, og det er viktig at loven her går foran og har en oppdragende virkning i den alminnelige befolkningen, sier Knoesen.
The Equality Project tok derfor i juli i år initiativ til å kjøre dette spørsmålet for Sør- Afrikas Høyesterett. Sammen med atten andre organisasjoner saksøker The Equality Project blant annet Innenriksdepartementet for å ha brutt grunnloven.
– Hensikten med søksmålet er å bidra til å utvikle en lovgivning som gir likeverd for homofile og lesbiske i Sør-Afrika, sier Knoesen.
– Vi krever at Høyesterett erklærer dagens ekteskapslovgivning som grunnlovsstridig og etablerer full likestilling for homofile og lesbiske i ekteskapslovgivningen, slår han fast. Noe annet mener han ikke kan aksepteres.
Lederen for The Equality Project slår dessuten tilbake mot argumentene om at homoseksualitet er uafrikansk. – Det er undertrykkelsen av homoseksualitet som er uafrikansk, hevder han før han fortsetter.
– I det førkoloniale Afrika finnes det eksempler på at to kvinner kunne gifte seg med hverandre og begge ble anerkjent som foreldre til de barna de fikk ansvar for, enten egne eller adopterte.
Knoesen mener dessuten dagens lovgivning er en fortsettelse av apartheidlovgivningen og som sådan ikke Regnbue-nasjonen verdig.
