Selvrealisering og sosiale strukturer

Author Recent Posts Alfredo Biamont Latest posts by Alfredo Biamont (see all) Etterlyser fokus på andre faktorer enn kultur og religion som årsaker til høy smitte - 22.04.2021 Sanitære kontrollregler styrkes i Oslo byggeplasser - 02.03.2021 Årets ERAS festival finner sted 24. og 25. august - 03.08.2019 Ukens utgave av Utrops ungdomsredaksjon fokuserer på utdanning. […]

Ukens utgave av Utrops ungdomsredaksjon fokuserer på utdanning. Dette blir ikke siste gang fordi utdanning, arbeid og fritid er tre områder som opptar oss alle, spesielt ungdommer. Selvrealisering er hyppig omtalt i dagens samfunn. Dette kan henge sammen med det ”individualiserte samfunnet” vi lever i. Men hva er egentlig selvrealisering? Og hvordan kan utdanning hjelpe oss i å oppnå dette?

Selvet begrepet ”selvrealisering” gir blandete følelser. Det er lett å tenke at motivet er egoistiske og selvorienterte mål. Å si at målet med selvrealisering bare er en selv vil være en forenkling.

For det første handler selvrealisering ofte om å bryte de begrensninger som ligger i våre sosiale strukturer. Hvilke valg og preferanser vi har, er ofte påvirket av bosted, familiebakgrunn og venner. Videre er det jo rett å si at utdanning har flere roller og verdier. Og det er her Abid Q. Raja er godt eksempel. Hans form og innhold kan diskuteres, men hans samfunnsdeltakelse viser at det nytter å utdanne seg. Til sammenligning viser også Albanske studentforening nytten av å engasjere seg og påvirke sin egen utvikling. Begge eksemplene viser at selvrealisering har mange betydninger.
Det er derfor viktig å påpeke at individuell selvrealisering har en kollektiv samfunnsdimensjon. For ungdom med minoritetsbakgrunn innebærer dette å skape et positiv bildet av seg selv. Dermed kan veien til arbeidslivet bli mindre anstrengt. Dette er ikke samme som å si at det ikke finnes eksterne hindringer, blant annet institusjonalisert rasisme og/eller fordommer. Dessuten finnes det sosiale hindringer i familiene som ønsker at deres barn skal velge visse typer utdanning og yrker. Dette er en evig generasjonskonflikt.

Kanskje handler selvrealisering om aktørenes tilpasning til strukturene? Ved å foreta hva samfunnsvitere uttaler som ”klassereise” kan man oppleve fordelene og ulempene ved dette. Det som er sikkert er at ungdommer opplever at de har flere muligheter og valg i dag. Kanskje er det nettopp det som gjør selvrealiseringen komplisert: Skal jeg bli lege eller jurist? Sykepleier eller lærer? Det finnes ikke fasitsvar, men ved å lytte til familie, venner og bekjente kan man finne de råd som er relevante og forhåpentligvis riktige.

Men viktigst av alt er å lytte til sitt eget hjerte.