Hvordan håndtere konflikter i lokalsamfunn med asylmottak?

God informasjon til lokalbefolkningen når nye asylmottak opprettes, strukturert aktivitetstilbud for mottaksbeboerne og kontakt mellom kommunens innbyggere og mottaksbeboerne forebygger og demper konflikter, viser ny rapport fra Utlendingsdirektoratet.

– Målet for Utlendingsdirektoratet (UDI) er å legge forholdene til rette for at relasjonene mellom asylmottakenes beboere og lokalsamfunnene skal fungere mest mulig tilfredsstilende for alle parter. Eksemplene på tiltak som forebygger og løser konflikter i kommunene som er undersøkt gir nyttige innspill til UDI og kommuner som har asylmottak. UDI vil bruke denne kunnskapen i det videre arbeidet med kvalitetsutvikling i mottaksdriften. Ikke minst vil vi legge vekt på å utvikle informasjonsarbeidet ved etablering av nye mottak og på å utvikle og standardisere informasjons- og aktivitetstilbudet til mottaksbeboerne, sier avdelingsdirektør Paula Tolonen i UDI.
Rapporten konkluderer med at konflikter bedre kan forebygges og løses dersom det er et godt og aktivt forhold mellom ulike instanser i kommunen og mottaket.
I enkelte kommuner er det etablert faste fora der mer overordnede problemstillinger knyttet til asylmottaket, beboerne og forholdet til lokalsamfunnet blir diskutert. Uten at det tas for gitt at problemer vil oppstå, viser det seg at det å være aktiv og i en slags beredskap har vært en fordel der konflikter har oppstått.

Aktivt forhold mellom kommune og mottak
– Det er viktig at konflikter blir grepet fatt i. Erfaringer med bruk av konfliktråd har vist seg positive for flere kommuners vedkommende. Der konflikter går sin gang for til slutt å ulme ut av seg selv, ser det ut til at lite skal til før de igjen blusser opp. Faren for at asylsøkerne stigmatiseres som gruppe ser også ut til å øke dersom konflikter trekker ut i tid, sier Tolonen.

Manglende deltakelse kan skape problemer
Det rapporten også viser er at konflikter kan oppstå når asylsøkerne ikke kan kommunisere på norsk og i liten grad deltar i arbeidslivet og på andre arenaer i lokalsamfunnet.
Uten arbeid og/eller språkopplæring opplevde beboerne ofte at det var svært lite å ta seg til, at de kjedet seg og hadde for mye tid til å gruble og bekymre seg over sin egen situasjon. Mottaksbeboernes manglende deltakelse i lokalsamfunnet kan bidra til manglende eller negative relasjoner mellom mottaksbeboere på den ene side og lokalbefolkningen på den annen.

Utfordring også til
frivillig sektor
Myndighetene forholder seg aktivt til utfordringene som følger av manglende deltakelse i lokalsamfunnet. En egen satsning foregår i forhold til psykisk helse for beboere i mottak. Videre vil det i UDIs føringer for drift av mottak bli lagt opp til flere aktiviteter for beboerne.
Ekstra midler tilføres mottakene til dette formålet. At mottakene følger opp og legger til rette for tilbud og aktiviteter til beboerne er viktig.
– Her vil vi også utfordre frivillig sektor, som overfor mange andre grupper gjør godt arbeid i forhold til å trekke dem inn som deltakere i ulike sammenhenger. Hvis kommunene, frivillige organisasjoner og lokalbefolkningen også legger til rette for aktiviteter som involverer beboere i mottak vil problemer knyttet til inaktivitet og venting kunne avhjelpes ytterligere, sier Tolonen.

Raskere behandling forebygger konflikt
Tolonen peker også på at mange asylsaker nå behandles raskere enn tidligere, slik at utfordringen med lang ventetid er redusert.
– Raskere saksbehandling vil også kunne bidra til å redusere konfliktnivået både internt på mottakene og i forhold til lokalsamfunnet, sier Tolonen.