Tapt kjærlighet

Author Recent Posts Filmomtale Latest posts by Filmomtale (see all) Hevn i fokus - 06.04.2006 Det handler om respekt, ikke sant! - 06.04.2006 Rasekonflikter i et multikulturelt samfunn - 06.04.2006 Tittel: 2046 Regi: Wong Kar-Wai Manus: Wong Kar-Wai Produsent: Wong Kar-Wai Produsert i: Kina År: 2005 Lengde: 2 time 9 min. Aldersgrense: Ubestemt Kan man […]

Tittel: 2046
Regi: Wong Kar-Wai
Manus: Wong Kar-Wai
Produsent: Wong Kar-Wai
Produsert i: Kina
År: 2005
Lengde: 2 time 9 min.
Aldersgrense: Ubestemt

Kan man gjenoppleve den kjærligheten man hadde, men mistet? Kan det bli det samme med en annen? Kan man skrive eller gruble seg ut av uføret?
Chow Mo-Wan forfører kvinner i Hong Kong og Singapore mens han skriver erotiske
science-fiction-noveller og prøver å glemme. 2046 er et rom nummer, et år, en novelle og et mystisk sted der man gjenopplever søte minner om kjærligheten som en gang var …
I denne uavhengige oppfølgeren til “In the Mood for Love“ fortsetter historien til Chow Mo-Wan. I Hong Kong, i den andre halvdelen av sekstitallet, møter vi en kjærlighetskrank journalist og forfatter. Han har elsket og tapt, og går nå fra den ene kvinnen til den neste mens han skriver erotiske science fiction-noveller og prøver å glemme. Det han prøver å glemme eller kanskje gjenoppleve er opplevelsene med Su Li-Zhen, både den ufullbyrdete kjærligheten og føljetongskriveriene deres i rom 2046.
I den føljetongen som er hans kjærlighetsliv har kapitlene navn som Bai Ling (Zhang Ziyi), Mimi (Carina Lau) og Sorte Enke (Gong Li). Han hjelper unge Wang Jin Wen (Faye Wong) i en kjærlighetsintrige og får i sin tur hjelp til å fortsette kampsportføljetongen. Historien han skriver om 2046 blir en suksess på minst ett plan, så han skriver 2047 og tilegner den Wang Jing Wen.
Selv om filmene utmerket godt kan ses uavhengig av hverandre, er det sterke bånd mellom “2046“ og Wong Kar-Wais forrige film, “In the Mood for Love“. Hovedpersonen i “2046“ var også en av hovedpersonene i “In the Mood for Love“, og hendelsene fra den filmen preger ham. Filmene har også mye felles hva gjelder stil, begge er intenst vakre og aldri så lite fragmenterte i uttrykket. Det som ikke blir sagt eller vist er ofte minst like viktig som det vi får se eller høre, men det er ikke vanskelig å følge tankene eller følelsene som kommer til uttrykk her. Wong Kar-Wai har arbeidet lenge med denne filmen, og resultatet har vært verdt å vente på!