Naturligvis sender peruanske Maria penger hjem.
– Mor har diabetes. Foreldrene mine er for gamle til å arbeide nå. Derfor sender jeg penger hjem med jevne mellomrom. Jeg vet de trenger det, sier den høyt utdannede latin-amerikanske kvinnen til Utrop. Hun vil ikke ha navnet sitt i avisen. – De aller fleste immigranter sender penger til hjemlandet.
Mer enn u-hjelpen
– Det samlede beløp som sendes fra immigranter og til hjemlandet er mer enn halvannen gang så stort som de samlede bistandsoverføringene, sier Jørgen Carling, forsker i Institutt for fredsforskning (Prio) til Utrop.
På verdensbasis sendte innvandrer 100 milliarder dollar, i overkant av 600 milliarder norske kroner i dagens kurs, til sine hjemland.
– Tallene for 2004 er ennå ikke klare, men vi er sikre på at på at disse tallene vil være høyere enn tidligere år, sier Carling.
De største pengestrømmene går fra USA til Mexico. Ifølge instituttets rapport ble det i 2000 sendt 7.1 milliarder dollar over Mexico-grensen. Fra Saudi Arabia til India går det 3.6 milliarder dollar årlig mens det fra Norge sendes cirka fem milliarder kroner i løpet av et år. Ifølge SSB sender hver tredje ikke-vestlige innvandrer i Norge penger hjem reglemessig. Tamilere og vietnamesere er de gruppene som sender mest.
Andre studier understøtter Prios tall. Ifølge studien All in the Family fra programmet Diálogo Interamericano, fremgår det at pengeoverførselen til Latin-Amerika, 33 milliarder dollar årlig, utgjør to prosent av regionens bruttonasjonalprodukt. Dette beløpet er dobbelt så stort som lånene og bistanden som Verdensbanken og Den interamerikanske utviklingsbanken yter til regionen.
Til husholdningen
– Jeg skulle ønske at pengene jeg sendte ble brukt langsiktig, sier Maria. – Men når jeg vet at familien eller vennene der hjemme kanskje ikke spiser eller er akutt syke, så tenker jeg ikke mer på det. På grunn av den økonomiske, politiske og sosiale situasjonen er det heller ikke mulig for dem å spare.
Ifølge Prio-rapporten brukes pengene hovedsakelig på husholdning, helse og utdanning.
– Pengene går ofte til husbygging og til utdanning. Pengestrømmen brukes vanligvis ikke langsiktig, men bidrar til utjevning mellom landene, sier Jørgen Carling.
Store tall, stor hjelp
All in the family-studien fra Diálogo Interamericano viser at pengestrømmen hjem har store effekter i mottakerlandene.
• I Nicaragua utgjør pengeforsendelsene 30 prosent av brutto nasjonalinntektene.
• 20 prosent av befolkningen i Honduras, Nicaragua og El Salvador fordoblet inntektene gjennom pengeoverføringene.
• I Haiti utgjør pengeforsendelsen 25 prosent av brutto nasjonalinntekt
• Pengeoverførselen til Haiti og til Jamaica er større enn de respektive landenes samlede eksport per år.
• Colombias fem millioner emigranter sendte i 2004 3.5 milliarder dollar til Colombia, mer enn halvannen milliard mer enn i 2001. 2004-beløpet antas å være større enn inntektene fra landets oljeeksport.
• 40 prosent av overføringene til Mexico gikk til landsbygda, og cirka 30 millioner dollar ble brukt til veibygging, skoler og sosiale sentra i mange mexikanske småbyer i 2002.
Familien,
en økonomisk enhet
– Mens man i Norge lærer at mitt er mitt, og ditt er ditt, allerede i barnehagen, så har vi latinamerikanere en mer kollektivistisk tankegang, mener Maria.
Den økonomiske og sosialt ustabile situasjonen i Sør-Amerika, bidrar til at familien gjør det som de skandinaviske velferdsstatene gjør: sørger for sosial og økonomisk sikkerhet, sier sosiolog Javier Cañon Pinto ved Universidad Nacional i Bogotá, Colombia.
– Den store familien utgjør en økonomisk enhet, sier Cañon Pinto til Utrop.
Peruanske Maria forteller at den som har må dele og den som ikke har får, og legger humoristisk til:
– Tenk hvilken inflasjon vi ville få i Norge hvis alle innvandrerne valgte å bruke pengene her i stedet for å sende dem hjem.
Kilde: Cambio, Verdensbanken, SSB, Aftenposten, Prio, Diálogo Interamericano.
UNDERSAK
Sender penger i kofferter
– Ideen om globalisering fungerer ikke, hevder Javier Cañon Pinto sosiolog ved Universidad Nacional i Colombia til Utrop.
– Bank- og finansieringsinstitusjonene er dyre og ineffektive. De har ikke immigranter på listen over ønskede kunder, kanskje fordi transaksjonene i utgangspunktet er små. Kursene og gebyrer er høye. Undersøkelser viser at så mye som 70 prosent av overføringene foregår via uformelle kanaler; folk sender penger med venner eller har de med i kofferten i stedet for å bruke banker. Bankene burde få øynene opp for hvilken uutnyttet inntektskilde dette er, og tilby gunstige kondisjoner for immigrantene.
